Det har vært så intens tid for de aller fleste av oss siden februar. Selvom ifjor var det kanskje verre. Så har denne runden vært intens på en helt annen nivå.
Samtidig så har det vært nødvendig. Uten en slik “risting” så er det umulig å skape noe nytt. Umulig å kunne gi slipp, umulig å kunne være noe annet.
Akkurat som alt annet, trenger vi å ristes for å kunne skape noe nytt.
Vi kan ikke skape noe nytt med å velge de samme valgene igjen.
Vi kan ikke være mer, av å være fortsatt i samme rutinene/plass som har svekket oss tidligere.
Det å gi slipp på kontroll, gi slipp på å måtte hele tiden være på den tryggesiden. Måtte være sikker før en tar neste steg.
Det å gi slipp med å være så mye mer enn kun seg selv. Det å gi slipp for å kunne vokse enda mer.
Gi slipp på gamle utdaterte tankesett. Gi slipp på å gå i samme felle gang etter gang. Ta flere pauser før en bestemmer seg for en ting. Gi seg selv rom og tid. Være sin egen bestevenn rett og slett.
En trenger ikke å gi slipp på alle mennsker rundt seg. Men noen ganger så er det faktisk ganske så nødvendig å måtte gi slipp på ALLE menneskene rundt seg for å skape fred i seg selv.
Jeg mener det er veldig viktig å huske akkurat dette. Gi slipp på ALT for å skape fred i seg selv.
Når en har fred i seg selv, så tar en bedre valg, en tar klokere valg. En er i helt annen frekvens når en vibrerer i fred. Det er faktisk ganske så smittsomt.
Bare legg merke til hvor mange en klarer å “smitte” over når en er i harmoni og er i fred.
Når en har fred i seg selv, så kan er det lettere å skape Kjærlighet der en er. lettere å være Mer. Lettere å kunne gi slipp-
Ikke jage etter freden. Men heller være bevist deg selv og hele deg. Fra topp til tå.
Om du klarer å skape fred midt i kaos. Da kjære deg. Da har du kommet langt.
Jeg husker det var vel rundt slutten av 2011, da jeg endelig midt i kaos og støyt og alt som var, klarte å skape fred i meg som jeg aldri hadde opplevd før.
Det var da jeg skjønte hvor viktig det er å være i fred. Hvor bedre og klokere valg jeg tok da jeg er i fred.
Jeg klarer ikke alltid å skape fred i meg selv, da hadde jeg trengt å være munk og ikke vært omringet av mennesker..
Men målet er å være såpass i fred at ingenting kan riste meg. Ingenting kan få meg til å miste det helt.
Jeg har tid, jeg er så pass ung, så jeg har tid til å komme dit. Det er langtids mål. For å komme dit trenger jeg å gi mer slipp.
Slipp på mine forventninger. Det er egentlig der alt ligger. Forventningene våres. Gi slipp på dem rett og slett for min egen del. Når jeg har gjort det så tror jeg at jeg har lettere for å gi slipp på situasjoner som ikke støtter min vekst.
Å være sin egen bestevenn. Å drive med sine egne ting. Ikke blande seg i andre sitt liv. Det å heie på seg selv. Det å ha tro på seg selv. Det å gi seg selv tid. Det å ta pauser i livet. Det gi seg selv lov å være menneske.
Jeg mener mye av nøkkelen til lykkeligere liv er rett og slett å være sin egen bestevenn. Gi slipp på alle forventningene en har til seg selv. For jo mer en klarer å gi slipp på sine egne ting. Jo mer vil en forstå andre.
Hva trenger du å gi slipp på? Er du din egen bestevenn?