Hun strekker ut hånda si til meg
sier meg
Kom ta meg i hånda
La oss smelte og bli til en
Kom la meg ta
mer plass i deg
slik du alltid vil kjenne deg
Hel
Kom jeg er her i trygghet
jeg ønsker deg bare godt
jeg kommer med fred
la meg smelte og gå i ett
med
Deg
Healing er beste medisin, jeg har badet i healing vann, og drukket healing vann. Jeg kan ikke beskrive følelsen..
Dette blir da en slags typisk blogginnlegg tenker jeg..
Oi det var rart å skrive på tastatur igjen, jeg har stort sett brukt mobilen til Alt nå for tiden. Den tok bare over livet mitt helt. Jeg har brukt telefonen mest som klokke.
Kjenner avstand fra telefonen siste par ukene har gjort noe med meg, jeg healer på en dypere plan. Ikke være tilgjengelig hele tiden. Må være der hvis ikke så er du glemt helt på en måte.
Om en ikke er er ute, så er det noe galt, at en har på en måte plikt over å gi lyd i fra seg, jeg har gjort det mye egentlig, det er nå ikke rart, jeg har en god gjeng som er glad i oss. Vil oss godt, og dem blir så unødvendig bekymret, at dem glemmer helt t jeg liker friheten min. Jeg setter pris på å gjøre mitt uten at jeg trenger å dele det med alle.
Det gir meg fred å heale i fred, gi meg selv en slags retreat behandling, minst mulig tenke, minst mulig prating. minst mulig internett.
Home retreat rett og slett. En kan ikke annet nå her i Norge, trygt og godt er det også.
Har telefon møte i dag da, er glad det er telefon og ikke sånn video, jeg trenger å venne meg til det dataverden- Jeg kjenner jeg har mulig som jobber mot i meg når det kommer til akkurat dette.
Selvom andre har alt vennet seg til det. Roser det opp i skyene, jeg som er sjeldent ute, har lyst faktisk, lyst på ansikt til ansikt møter når jeg først skal bruke mine penger en plass.
Er det bare jeg som har det på denne måten? Jeg føler meg stadig alene i forskjellige ting. Men jeg er ikke sånn som går og letter etter folk som klager etter samme tonen…
Jeg ser egentlig ikke hva jeg skriver, sitter milevis i fra dataskjermen, touch ferdighetene mine blir testet nå merker jeg..
Jeg har hatt lyst å skrive om urbefolkning egentlig, det er noe i meg som jeg føler og kjenner på at jeg trenger å skrive fra, men vil jo helst ikke ha det i en sånn “lapskaus” “suppe” “syltetøy” opplegg av en tråd.
Men ja urbefolkninger, noen mektig sjeler. Dem egentlig havner bare i hellig grunn- Der trengs beskyttelse, noe som trengs å bringes videre. Noen blir født igjen og igjen i samme opplegg hver gang. Det skjønner jeg godt at noen ønsker det.
Men ikke jeg, jeg har vist opplegg alt mulig jeg. Jeg tror faktisk vi mennesker går gjennom å blir født som dyr først. At vi alle er først en gjeng kyllinger, som tror bare det er mat så betyr det trygghet og kjærlighet. For så blir vi født som mus. Men ja vel det er nå min mening..
Jeg tror hvert fall de kraftdyrene og totemdyrene en har. Er dyr en selv har vært en gang i tiden. Det er hvert fall en slags spirituell kontakt der, enn bare dyr som er der uten mål og mening..
Som sagt har jeg en fin dag, jeg kjenner jeg har gått av å kle meg ut selvom jeg har hjemmekontor i dag. Det gir helt annen mening bak å kle seg ut i noe og svare på mail enn å sitte med morgenkåpen! Tror faktisk jeg går og tar på meg leppestift også.
du gode deg lag deg gode dager takk for du finnes
