Kjærlighet er at jeg har fred i sjelen min, jeg kjenner fred i mitt sinn, fred i mitt hjerte . Jeg kjenner indre ro, indre glede. Kjærlighet er healing av å kunne være i fred. Kunne legge hodet på puten og kunne bare sovne i fred.

Ikke at alt har klaffet for meg nå. Men det er nettopp når det er uro rundt meg. Men jeg likevel klarer å skape en slik fred tilstand i meg selv og rundt meg.

Kjærlighet er ikke bare da en kjenner seg på topp, har oppnådd ting i livet og ser på livet sitt med stolthet i blikket.

Kjærlighet er også å kjempe med sine demoner, bli utmattet, kanskje en smule usikker på om en klarer mer av livet.
For så likevel velge å smile dagen etter.

Når jeg har klart å skape denne freden, denne kjærligheten, denne tilstanden av væren. Denne følelsen av ren takknemlighetens, humble, og ren glede. Det føles rett slett ut som Ekstase.

Jeg har benyttet meg av denne tilstanden og sendt kjærligheten videre, satser på dem som får det, kjenner det. Velsignelser er for til å deles, tenker jeg da…


I går planla jeg å sove ute, fikk til å med god fyr i bålet med våte vedkubber. Det boblet godt og brant enda bedre. Jeg sovnet så godt helt til jeg våkna av regnet.

Sist jeg lå så godt ute i naturen var det vel i 2012.
Det å kjenne at kroppen driver enda å gir slipp på traumen den har opplevd.

Det er så mye vi tar for gitt når alt skinner og dagene suser forbi, som om hver dag er største selvfølge..

Det å ta seg tid til å sin egen healing prosess, det å respektere kroppen sin og sin egen energifelt. Gi seg selv rett til egen tid før kroppen sier fra på sin måte.

Jeg skulle ønske noen fortalte meg slike ting da jeg var mor til tre små barn. Jeg tok meg aldri tid til meg selv. Jeg var mamma 24 timer hele veien. Jeg var lykkelig mamma, men så ulykkelig ellers. Jeg husker jeg gjemte meg noen ganger i klesboden for å kunne gråte.

Å ta seg tid til seg selv for å hente seg inn igjen. Det er ikke noe egoistisk i hele tatt! Vi trenger å senke kravene til oss selv og ta tilbake kraften vår. Ta rett og slett bedre tid til å ta vare på oss selv. Kjenne på kjærligheten vi har til oss selv.

Det å ikke la seg bli presset av omverden om hvor fort alt skal gå, og om du ikke er med i denne “forte seg” bølgen er du omtrent glemt dagen etter.

Om alt skal gå så fort hele veien, hvordan blir det da for de neste som blir født om 50 år? Da går det vel i fra fødsel rett til sitte på skolebenken, kanskje? Satt på spissen da så klart.

Jeg tenkte å kaste helt bort denne “dårlige samvitighet” tilstanden, jeg elsker å kose meg selvom barna mine ikke er i nærheten.
Ikke at alle mamma har det på denne måten, har jeg skjønt. Men dem som har det skjønner hva jeg mener.

Det tok meg tid til å lære meg nettopp det, jeg driver enda og minner meg selv at det er lov å kose seg selvom jeg savner barna mine inni mellom..

Men ja så klart, det er deilig også å være “alene” sammen med noen..
Så vær nå grei og god med hverandre dere der ute. 

Jeg har bestemt meg, til nå har ingen av mine bekymringer gitt meg noe fruktbart. Eller betalt mine regninger. Jeg tenker med kjærlighet i hjerte så vil alt ordne seg. Så jeg har bestemt meg til å ta livet med smil og glede. Det er gave å kunne leve. ~:-)

Til neste gang, ta bedre vare på deg selv, du er viktigste personen i ditt liv. Har du det godt, så har de andre rundt deg det mye bedre. <3

Skap deg lykkelige kjærlighetsfulle dager..

og du

Smiiiiil… ?










 - 
Arabic
 - 
ar
Bengali
 - 
bn
German
 - 
de
English
 - 
en
French
 - 
fr
Hindi
 - 
hi
Indonesian
 - 
id
Portuguese
 - 
pt
Russian
 - 
ru
Spanish
 - 
es