Så da er det å gjøre noe kjempe fornuftig, ikke at hun våkner eller reagerer i hele tatt av musikk og roping. Dette er hun vant med helt siden hun var i magen tross alt. Men det var godt å plassere henne hos pappa Hilmar i dag kjente jeg. Hun er så herlige, hun sier: Da jeg var baby så hadde jeg pappa Glenn og nå har jeg pappa Hilmar. Ja det er sant, sier jeg bare tilbake.
(For dere som ikke vet helt historien, sånn i korte trekk, veldig tragisk måte å miste en ung pappa til 2 på, Glenn var min avdøde samboer. Han valgte å gå bort selv i fra dette liv)
Uansett, det bygger seg opp her kjenner jeg, innvendig. Så jeg tenker at jeg gjør noe veldig fornuftig, sette på musikk og tar meg av husarbeid først og fremst. Slik at jeg får ro når alle rene klær er brettet og lagt på plass. Jeg har funnet ut at jeg flytter 6 ganger på klærne før jeg kan bruke dem igjen.
Altså, skittentøyskurv, vaskemaskinen, skittentøyskurv, tørkestativ, skittentøyskurv, skap.
Beklager min fransk, men det er jævla mye tid og energi som tar egentlig. Jeg ønsker meg hushjelp. Men jeg tenker tenk den tiden jeg kan bruke til å kunne gi til andre, ved å få hjelp til slike ting. Ja jeg vet det går langt langt ut i fra hva jeg har sagt i siste 8 år. Men samtidig. Tenker jeg jeg gir faktisk mulighet til noen andre til å jobbe og tjene penger, ikke minst føle seg til nytte for noe. Og jeg kan ønske meg hva jeg vil faktisk!
Det er så viktig å føle seg til nytte. Altså jeg har virkelig fått kjent på nå i denne tid at jeg har følt meg lite til nytte. Med tanke på hverdagen min. Men så har jeg vært så hard med meg selv merker jeg nå. Jeg hoppet jo tross alt i januar ut i fra stup. Eller jeg hoppet ikke. Jeg ble sparket ganske så hardt i fra universet. Jeg tenker, å miste håpet nå er bare tull.
Jeg ba om håp, og her fikk jeg en situasjon der jeg trengte virkelig å finne indre håp, og det håpet har drevet meg fram til nå. Det å vite at jeg har troen på noe MYE større enn meg selv. Det er å ha hjerte åpent, og fortsette med å tro på godhet.
Jeg er så takknemlig egentlig for jeg har møtt Hilmar, jeg mistet nesten troen på menn en periode i 2015 da Glenn gikk bort. Men så dukket Hilmar opp som en engel sendt i fra himmelen. En som bare ønsket oss bare godt. Og ville oss bare vell. Men samtidig ikke helt viste hvordan han skal være i forhold. Jeg var tross alt hans første ordentlig forhold. (Så værsågod du heldig neste, bare hyggelig, han har lært mye nå haha) ;p
Håper samtidig selvom vi går videre med hvert vårt liv sånn etterhvert, så kan vi beholde vennskapet slik som vi har nå. Familien min til å med elsker han. Han ønsker jo det samme selv sier han. Så det virker som han begynner å slå seg mer med ro med tanken. Det er jo bra, han har virkelig utviklet seg i helt nytt nivå etter han fikk MYE bedre stilling på jobben. Det er bra! Det trengte han. :-))
Jeg føler jeg har gjort mitt på sosial media nå for tiden. Så nå denne gangen tenkte jeg å benytte meg av barnefri stunden min litt annerledes. Så jeg begynner i dag, tar denne intens fullmåne energien med åpne armer. Og senker skulderen, mens jeg tar husarbeid. For så jobber jeg denne uken med kundebesøk og slikt. Så om det er noen som ønsker å få tak i meg så er jeg fri fram til onsdag klokke 13.00.
Så dette ble noe fram og tilbake blogg. Men det er nå godt å skrive noe annet enn om tenner. Nå er jeg lei.
Og du slå deg litt løs da nå denne fullmånen. Det er faktisk gøy å bare være til og gjøre akkurat det en har lyst til. Det er lov å kjenne seg og føle seg levende. Det er ikke farlig, jeg lover..
Takk for du finnes i mitt liv. Jeg er takknemlig for nettopp deg som bruker tiden din for å lese i bloggen min. <3
Nå MÅ jeg gå haha
Azadeh Aslanzadeh Azari