Er kjøre og høre på musikk, jeg valgte heller det enn å slå leir noen plass. Det har ALDRI hendt før. At jeg valgte å komme hjem enn å slå leir en plass. Jeg prøvde to plasser, den enne var egentlig nesten i hagen til en hytte. Så jeg følte meg ikke helt velkommen der. Selvom det ikke var noen der så klart.
Andre plassen gikk ikke så bra, til å med Shanti ble bekymra. Jeg skulle egentlig aldri ha svingt den veien. Men jeg kom meg hvert fall ut igjen da, det er nå bra det da, selvom det gikk som det gikk. Det var egentlig siste plassen som gjorde at jeg valgte å bare kjøre rett hjem igjen.
Merkelig altså jeg skulle egentlig helt annen plass. Satt til å med på GPS, men så klarte jeg likevel å rote meg bort. At det er mulig sier jeg. Hvordan går det an egentlig å rote seg bort med GPS på. Jaja jeg er hjemme nå da. Det er ikke midtnatt engang, så jeg trenger ikke engang å legge meg. Kjenner jeg ble veldig våken mot slutten, det ble veldig mye fokus på skilt og veien. Egentlig meste meditasjon som finnes. Full fokus og ikke annet å tenke på enn å høre musikk.
Nå er jeg hjemme med fresh mind, så tenker at jeg trenger å gå gjennom dagsrutinene mine igjen, justere dem etter lysere vær. Jeg trenger å glede og betrygge sjelen min igjen. Jeg trenger å ha mer fokus på meg selv igjen rett og slett. Hver kveld i senere tid har jeg gitt healing til hun lille, for så sovne før jeg kommer til meg selv. Jeg tenker at jeg trenger å gi healing til meg selv første en periode nå. Jeg har gitt healing til så mange siste tiden, jeg tenker at nå skal det bli mer meg tid en stund nå framover.
Hele meg trenger det.
Nå ser jeg på Månen i fra stuevinduet, nydelig stjerneklart himmel. Jeg tenker det var egentlig veldig bra avgjørelse å komme hjem likevel. Det er egentlig deilig å være hjemme igjen i varmen. Hadde ikke engang med meg telt, eller ullteppe. Det var egentlig veldig dårlig planlagt impuls camping kjøretur. Jeg tok med sovepose da. Men det var mest sånn just in case. Hadde jeg funnet fram til første leirplassen så hadde jeg sovet ute. Det er helt fantastisk der.
Dette er en slags “hvileår” for meg på en måte. Altså ikke når det kommer til ut i verden greie. Men andre ting. Så jeg får bare heller slå meg til ro med det enn å bli utålmodig, tenker jeg. Det er vel det beste. Så kommer det vel noe godt ut av dette tenker jeg. Jeg trenger egentlig å tilgi meg selv i år mer for ting jeg har akseptert lenge og ikke helt sett mitt eget verd. For å satt meg selv i denne siutasjonen.
Jeg trenger å kjenne etter hvor mye jeg fjortjener av det beste som er. For så justere nok engang energi frekvensen min. Jeg trenger å bli mer detaljert og spesifikk over hva jeg trenger og ønsker i livet mitt framover.
Det er så mye som har gått galt siste altså økonomisk, en lærdom jeg nok aldri vil glemme. Det er siste gangen egentlig jeg setter meg selv i slik posisjon. Jeg har lært leksen min for godt. Det er veldig viktig at en har samme framtidsplaner i ett forhold. Ønske det samme tingen. Jeg tenker at jeg har lært leksen min så godt at jeg ikke kommer til å rote meg borti slikt mer. Hvert fall når det kommer til ekteskap. Det løser ingen verdens problemer. Tvert imot. Jaja nok om det. Så ber jeg til universet om tilgivelse for mine kortenkte valg og håper at ting snur seg nå.
Måtte alt godt dale ned til oss alle. Måtte du kjære deg være bekyttet i denne reisen og lykkelig. <3
Azadeh Aslanzadeh Azari