I går gjorde jeg nettopp det jeg har pratet om tidligere, lyttet til kroppen min rett og slett, og være i følelsene som trigget meg der og da. La følelsene komme og gå, la tårer komme og gå.
Jeg kjørte i lang tid i går. Brukte nesten hele dagen på å kjøre rundt. Søkte først vannet. Vannet har alltid pratet til meg og gitt meg ro. Men det var alt for kaldt til å kunne bli der lenge. Kroppen min søkte trygghet rett og slett, så jeg var de plassene jeg følte meg trygg. Var ikke mange mennesker kroppen søkte tryghhet hos. Men heldigvis stod de få jeg traff for lille praten som var, eller jeg sa vel kanskje to-tre ord. Det gjorde nå veldig godt å se smil. I tillegg godt og å se jenta mi smilende tassende på den lille “tunge” sekken sin opp bakken i barnehagen.
I dag valgte jeg å stå opp rundt 5 tiden om morgen, dusjet og stelte meg. Drikker litt på morgen kaffi min mens jeg skriver litt her, lille jenta mi sover enda. Så det er deilig å få morgenstund for seg selv. Har danset meg glad. Jeg fant ut diverse ting om hva jeg trenger også mens jeg danset. Gjort i tillegg noen ritualer, show for naboene. Fuglene mine altså, dem var i ring på trærene og snakket sammen. Det gjør dem støtt og stadig når jeg har noe på gang. Morsomt og deilig. Lurer på hva dem sier til hverandre jeg.. Dem virker hvert fall nysgjerrig og rolig.
I tillegg har jeg renset energi i huset. Det hjelper alltid på å løfte opp stemingen.
Men Merceru “kjører retro” igjen denne gangen er det følelser en ikke engang viste en hadde i seg dukker opp. Altså tomhets følelser. Og andre ubehageligheter og glemsomhet. Apropos det, jeg blir stadig mer kreativ på hvor jeg legger fra meg brillene mine. Det er helt utrolig, skulle kanskje bare gått med vondt i hodet, istedenfor å ha ny ting jeg trenger å lete etter. Eller er det bare meg? 😉
Jeg hadde lyst å lage video helt siden forrige uke egentlig. Om hvor mettet jeg er sånn egentlig på alt og alle som vil lære meg ett eller annet. Altså mistforstå meg rett. Jeg kaller meg selv, coach, veileder, mentor og influencer eller hva enn merkelapp som finnes der. Så jeg tenker det er nok ikke bare jeg som har de nøkkelordene på min søkehistorikk. Det er vel flere som kanskje kjenner på følelsen av å være mettet. Om hva trenger du? Hva om ditten? Ja mange slike “skal liksom fenge deg til å bli mer av alt” overskrift.
Nok engang mistforstå meg rett. Jeg driver med det samme selv så jeg gjort de samme tingene selv. Men jeg kjenner jeg blir mettet av det hele.
Jeg er stor tilhenger av å selvutvikling, men jeg tenker slike ting skulle ha vært gratis å kunne lære enn å måtte betale for å bli bedre versjon av seg selv. Jeg skjønner jo jeg trenger å ta betalt. Alt jeg har tatt av utdanning har kostet meg mye penger. Men jeg har en greie med penger som jeg driver og jobber med enda egentlig.
Det har alltid ordnet seg for meg økonomisk på ett eller annet vis ALLTID. Men det å ta i mot betaling for mine tjenester. Der sliter jeg veldig. Jeg liker ikke å skylde noen noe penger. Betaler for meg hvor enn jeg går. Men å sette “prislapp” på mine tjenester og “kreve” inn penger har aldri vært min greie rett og slett. Så ja det har blitt mye gratis jobbing da. En kan ikke betale regninger av å gi noen håp og kjærlighet. Jeg sitter med god følelse som ingen penger i verden kan kjøpes.
Jeg føler å kunne gi mennesker mulighet til å vokse som person skulle vært gratis. Altså det er jo prat om kjærlighet en legger i sitt arbeid. Hvordan kan en ta betalt for kjærligheten? Altså med kjærlighet mener jeg ikke at jeg går hen og forelsker meg i hvert eneste klient. Det er ikke det som er greia. Men altså kjærlighet en har til mennesker. Men vil helst ha de aller fleste på avstand da. Elske mennesker på avstand. hahaha
Igjen nok engang mistforstå meg rett..
Mennesker er slik, vi elsker å være rundt mennesker som løfter oss opp. Selvom vi er ganske så “low” selv. Vi gir og tar energi helt ubevist uten å tenke noe særlig over konsekvens av våres energiutveksling. Så jeg merker at når jeg er rundt for mange mennesker så blir jeg fort tappet. Jeg kjenner jeg trenger en pause, gjemme meg vekk og ha fokus på pusten min igjen. Jeg har blitt veldig bevist på hvem jeg ønsker å dele kroppskontakt med. Noen suger av en energi, bare en er i nærheten, og noen gir energi som en føler seg løftet en opp av. Jeg ønsker nettopp det å være rundt mennesker som frivillig deler god energi rundt seg uten engang selv være bevist på det.
Dans deg selv glad <3
Azadeh Aslanzadeh Azari