Ja jeg kan vel begynne kanskje helt forfra. Før 2011, før altså min ordentlig oppvåkning. Der jeg ble sentrifugert og kom ut igjen fra andre siden. Blankere enn tidligere, litt mer tynnslitte nerver da det jeg må ærlig innrømme.
Jeg overlevde “shaken” med Glans og vel så det, selvom jeg var nok engang usikker på om jeg ville overleve i hele tatt i begynnelsen. Men viste inni meg at ting ville bli bedre og bedre for hvert plass jeg flyttet til.
Det var svært så negradering i livsstil endring det må jeg ærlig innrømme i begynnelsen. Men det gjorde meg likevel mer lykkelig å ha mindre av alt, med tanke på jeg ble beriket på så mange andre plan i livet. Jeg fikk kjempe fin forhold til eldstejenta mi i det året husker jeg. Vi hadde en slags vennine forhold husker jeg. Det var nydelig.
Bare for å ha sagt dette her også nok engang. Jeg har valgt selv alle de veiene jeg vil gå, jeg skylder ingenting på noen av alt jeg har opplevd.
Jeg tenker jeg har selv vært med på å bestemt før jeg ble født, hvem jeg ønsker å treffe her denne gangen når jeg ferdes på Jorden igjen.
Livsleksene mine dem måtte til, for jeg skal kunne bli den jeg er nå i dag. Så jeg ønsker bare å si det nok engang, jeg er ikke ute etter å “oute” noen for noe dem har gjort. Jeg ønsker å ha fokus på leksen jeg lærte enn selve opplevelsen, selvom kanskje noe av det blir delt.
Uansett tilbake til før 2011, jeg var slik som hadde siste av Tekniske alltid. Jeg hadde mobil da jeg var rundt 15-16 år, første mobilen som gikk an å ha med seg i vesken sin selvfølgelig. jeg hadde alltid de nyeste selvom jeg måtte jobbe en hel haug. Jeg var en av de første som hadde forhånds bestilt Canon digitalkamera når dem ble først “født” i denne Verden.
Husker gamle venner i Stavanger, siste “fest” jeg var med på, hvordan dem himlet med øyene da jeg tok mer enn 2 bilder og viste fram kamera. Tiden har forandret seg gitt.
Jeg har aldri vært gold digger, det har aldri vært i min natur. Jeg har alltid vært det samme som jeg har alltid vært. Spandert på alt og alle. Delt alt jeg har rundt meg.
Men jeg var langt i fra den jeg er nå. Jeg har alltid tenkt kvalitet istedenfor kvanitet. Men så jeg tenker jeg brukte MYE penger på kvalitet og samtidig MYE av ALT en lang periode.
Jeg prøvde å kjøpe meg selv lykkelig en periode. Det ga meg noe lykkerus, men følelsen varte aldri lenge. Pluss godfølelsen ble alltid erstattet med dårlig samvittighet, selvom mot slutten noen ganger var lønningene i husholdning samlet sammen over ca 90-150.000 kr i måned. Så hadde vi alltid likevel dårlig råd. Der jeg var lærte jeg at vi stortsett prøvde å kjøpe hverandre og oss selv lykkelig, uten at vi lykkes med det.
Tilslutt ble jeg rett og slett syk, for jeg skapte meg smerter i kroppen enn å snakke om mine dype følelser. Om min redsel, om min angst, om hva som gjorde at jeg ikke hadde det bra der jeg var i livet. Hva som gjorde at jeg følte meg helt alene.
Hadde det ikke vært for de smertene, så hadde jeg heller aldri begynt på min oppvåkning. Jeg ble etterhvert en tid som føltes evighet, endelig sett og reddet av legen min. Der hun sendte meg i samråd med Nav på Bakke opptreningssenter, en tilbake til arbeidslivet opplegg.
Jeg var borte hjemmefra for første gang på 11 år, i 4 uker.
Det var beste “husmorferien” jeg har noen gang hatt, selvom det var jobbing med seg selv en skulle gjøre. Mye ble satt i perspektiv i de 4 ukene for å si det mildt. Å se alle de menneskene med rullator og ikke kunne gå pga smerter. Det var nesten som å være i mareritt jeg ikke kunne våkne helt i fra. Jeg husker jeg var livredd for at jeg ikke kunne gå før jeg ble 40.
Den redselen gjorde noe med meg, gjorde at jeg ønsket forandring. Så jeg bestemte meg for å bli Frisk. Jeg bestemte meg for å slippe tak. Jeg bestemte meg for første gang på lang tid at jeg skal nok engang hoppe ut i fra “ett stup”, uten å helt å se for meg hvordan veien ville bli framover. Enn å gruble så mye at det satt spor i kroppen min og utga seg i form av intense smerter overalt.
Jeg var til tider ikke mye fornøyd i den tiden, det var alltid med noen som irriterte meg. En periode var det “alltid” noen andre der som kunne irritere meg. Jeg nektet en periode å se innover enda dypere. Jeg skjønner jo at det var min 3D ego som hadde den programeringen for å kunne overleve. Det var jo tross alt veldig travelt med 3 tette barn, jobb, hus og hjem, og i tillegg være nordsjøenke. Jeg gjorde så godt jeg kunne med den tilstedeværelsen jeg hadde da.
Dessuten jeg levde helt “normale” livet en lever nå i dag. Nydelig Fasade. Alt liksom helt perfekt. En sjokk for omverden når fasaden gikk i grus med kjempe smell.
Jeg har reflektert og kommet fram til at når en presser fram kjemi som ikke eksisterer. I tillegg tar valg om å bli i ett forhold der en ikke vibererer i samme frekvens, bare for prinsipper som ikke har med kjærlighet å gjøre. Ja da er det selvforskyldt. Det er harde fakta å bare si det slik som det er. Men jeg trengte samtidig de leksene for å ha mer tillit til min intensjon/magefølelse. Trengte å lære følge kroppen min, følge der jeg gjør ting helt naturlig. Akkurat dette var som om en slags vakuum som ble tatt bort sent i fjor faktisk.
For å si det slik jeg er slik type at jeg gjør samme feilen noen ganger bare for å være sikker at jeg har lært virker det som. Men ja altså den vakuumen handlet om jeg har i så mange år ikke følgt etter når kroppen min viser vei. Utenom når det kommer til soppturer da. Men ja jeg har rett og slett vært slik at jeg har gått motsatt vei mange ganger..
Men uansett jeg har lært nå, at jeg trenger å høre på kroppen min mer, jeg trenger å gå der ting flyter, enn å svømme mot strømmen og presse fram resultater som ikke er ment for meg. Prøve åpne dører som ikke er ment for meg.
Jeg trenger å høre mer på kroppen min rett og slett.
Jeg har opplevd ofte i livet at jeg har magentisk kraft mot ting som er ment for meg, Dermed har jeg tenkt at jeg trenger å følge mer av det som jeg har slike opplevelser med. Det er sjelen min da som prater til meg. Jeg tenker sjelen min vil mitt høyeste beste. Den fører meg til der jeg er ment for å være for å vokse.
Jeg kjenner en slags “jeg er ferdig med” tårer bygget seg opp bare å tenke før 2011. Jeg har opplevd så mye de siste 8 årene, enn de 12 forrige. Altså mistforstå meg rett. Å bli mamma var beste tingen som skjedde meg. Jeg er sikker på at det var dem som “reddet” meg. Hadde det ikke vært for dem. Så er jeg usikker på om jeg i hele tatt kanskje hadde overlevd ungdomstiden min.
Hmm det får meg til å tenke og bli oppmerksom på at jeg trenger kanskje å ha mer tro på meg selv jeg. Det er jo opp til flere ganger i livet jeg har vært usikker om jeg vil overleve. Kanskje jeg skal heller slå meg til ro med at når jeg har overlevd alt jeg har overlevd siste snart 40 år. Så kan jeg overleve hva som helst. Jeg er MYE sterkere enn alt som hendt meg..
Siste 8 år siden 2011, har jeg gjort mest opprør føler jeg. Gått mot strømmen. Begynte å høre mer på hva hjerte mitt har lyst til og hva jeg ønsket selv å gjøre, men samtidig ble dratt i begge verden. For jeg følte meg alene. Jeg er takknemlig for jeg har en sånn hundre ørten stil, alt etter som hva jeg skal gjøre. Så jeg slapp å sjokkere familien min med stil bytte. Haha men ja jeg har ikke begynt å finne min stil greie helt enda likevel. Så jeg gleder meg til det.
Jeg har ikke den som har brølt mest om mine gaver rundt, så kanskje derfor har det tatt familien så lang tid å skjønne meg helt. Men jeg tenker med slike tilstander som har vært er det kanskje like greit at jeg har holdt munn.
Uansett jeg er så takknemlig for oppvåkningen min jeg. Jeg kommer aldri til å gå tilbake til den kvinnen jeg engang var. Det var en 3D ego med så mange utdaterte programeringer. Så mange begrensninger. Så mange hemninger, skrekk og angst. Nesten som å heve seg selv var noe en fikk betalt for.
Nei jeg går heller for framsnakking. Jeg går heller for å ha fokus på kjærlighet og det som føles godt for meg og mine.
Jeg sier ikke at jeg ikke finnes redd nå. Jeg har vært til tider livredd. Men det å ha tillit. Det å ha håp. Det å ha Kjærlighet. Det gir en Vinger…
Så jeg fortsetter med holde hjertet og sinn åpent og gjør så godt jeg kan på denne veien.. Ble nå for denne gangen veldig kort fortalt om noe av mine 12 år før 2011.
<3 Lag deg selv en velsginet dag <3
Min relgion er, Kjærlighet om noen lurte. Om jeg har helligbok? Ja det har jeg, bare at jeg har ikke kjøpt den enda, trenger å finne rette utgaven. Han som har skrevet det heter Hafez. 😉
Og
