Dette er min fakta, hva jeg har opplevd og tenker rundt det. Om du ikke er enig. så kan du slutte å lese mine blogg innlegg. Mer svada enn det trenger du ikke å gjøre..
Men altså jeg har alltid helt siden jeg var liten følt jeg er spesiell. Det er noe med meg. Til stor irritasjon for min søster da så klart.
Dem ertet meg og sa ja foreldrene våres fant deg i kontainer. Det er derfor du er spesiell. Og jeg gråt og gikk til mamma min og hun alltid trøstet og såg dumt på dem.
Men utenom det altså. Jeg har alltid følt at jeg blir passet på, og det er liv i fra andre verden som ser etter meg. Og sorger for at jeg ser dem når dem er i nærheten..
Hva og hvorfor aner jeg ingenting om..
En historie som jeg har tenkt mye på i senere tid nå, er da vi var på flykt den gang da jeg var rundt 7-8 år. Altså jeg var en behagelig barn. Jeg gjorde ikke stort av meg. Jeg trengte ikke å bli passet på av flere..
Men uansett da vi var på flykt så husker jeg foreldrene mine overleverte meg til 2 menn i sort frakk. Jeg husker bruddstykker av det. Jeg husker jeg sovnet og våknet og var i en finere restaurant helt plutselig.
Og eneste da jeg ville var å gå til foreldrene mine. Jeg trodde dem hadde solgt meg.
Jeg var sønderknust husker jeg.
Foreldrene mine har alltid sagt til meg at dem bare passet på meg for foreldre skulle ett eller annet. Men jeg hadde 3 andre søstre også som alltid passet på meg som hauk. Så jeg skjønner ikke hvordan kan 2 menn i sort frakk få foreldrene mine til å gi fra seg sin minste datter på den måten.
Uten at noen av oss husker detaljer rundt denne mystiske historien ..
Men hva skjedde egentlig den tid? Hvem var disse to mennene i sort frakk? Hva ville dem meg? Hva gjorde dem med meg?
Ja spørsmålene er mange og jeg har mine mistanker jo eldre jeg har blitt.
At jeg har opplevd mye rart og har mange rare historier på lager er det nå sikkert og vist. Men denne historien er så spesiell så jeg er takknemlig at foreldrene mine lever enda og kan bekrefte dette..
Nå denne perioden her, mens det føles som jeg driver og gir opp håp på mennesker, så dukker det opp nye opplegg, ny forståelse. Nytt håp. Så jeg tar disse med meg i ettertanke for hver time som går.
Jeg vet at gir jeg opp håp på mennsker så gir jeg opp håp på meg selv. Den leksen har jeg vært innom så mange ganger i livet.. Men jeg er ingen orakel!
Det å komme ut på denne måten som jeg har gjort. Selvom det blir nok enda mer etterhvert jo mer kjent jeg blir. Men at halve verden overtolker det jeg skriver og det jeg gjør.
Andre sider lager meme og diverse ut i fra ting jeg sier og gjør. Ja det er press.. Det er kjempe press. Eneste jeg tenker å gjøre er fortsette å være meg selv. Men jeg trenger å bli tryggere i meg selv.
Skape meg mennesker som har tro på meg rundt meg. Og gi enda mer slipp på energi-tyver. 2020 er rart år. Veldig intens energi..
Men ja når en blir raukjørt av mennesker opp gjennom tiden bare for en er som en er.. Så gjør det noe med en.
Men likevel.. jeg ønsker ikke å finne fram hun “bitchen” som levde før jeg ble meg.. men for all del. Prøv meg..
Det er fortsatt intens tid- Akkurat som det onde og det gode energier som driver og herjer-. Det er intens. Så få vi se hvilket av dem to vi støtter opp for å vinne.. Jeg går egentlig for lys og Kjærlighet. Jeg har så stort ønske om å fortsette å ha den troen og når jeg ser hvor mange av mine venner har virkelig gått inn for å se etter meg nå siste tiden.
Jeg er så takknemlig for dere alle. Jeg føler meg virkelig velsignet for å ha så mange gode mennesker der som har fått øyene opp at jeg også trenger omsorg. Tusen tusen takk til deg kjære vakre sjel for du er der. Jeg er så takknemlig for å ha deg i mitt liv..
Jeg for min del er sliten. Vær humble, vær takknemlig, vær snill og grei. Hvis ikke HOLD DEG LANGT UNNA MEG!!!
Flere som har det på denne måten? Sliten og lei?
Jeg er kjempe klar for forandring. Positiv forandring. Jeg ønsker positiv forandring velkommen til mitt hjem og sinn.
Om jeg overlever denne perioden her, så ønsker jeg å gjør noe veldig fornuftig, dra for å gjøre frivillig arbeid en plass en periode.. Det føles som eneste riktige…
Tusen takk vakre deg for du er innom min blogg og leser. Jeg er glad i deg, bare så du vet det.. <3