Jeg tilstår

Jeg er en av de som har tro på kjærlighet! Har tro på tilgivelse. Har tro på mennesker. Har Tro På GodHet! 

Hele mitt liv har jeg hørt at jeg er naiv, jeg leter etter noe som ikke finnes. Hele livet har jeg blitt fortalt at kjærlighet finnes kun i eventyr, dikt og sitat. Har hørt hvordan man skal leve, hvordan man skal vær. Hvordan man skal elske. Hvordan man skal tenke. Programert til å passe inn i A4 Ark.
Vi mennesker er jo alle helt UNIKE! Hvordan kan vi være helt like?
Om det måtte være så at jeg er naiv. Så får det bare være det. Jeg vet hvertfall nå at jeg ikke er ALENE. Med å føle alt jeg føler. Med å tenke slik som jeg gjør. Ved å være Den Jeg Er. Da er vi en stor gjeng naive mennesker. Som tror på følelser, tror på godhet. Tror på det finnes en større kraft der som er mye større enn noe annet. Kjærlighetskraften. 

Hvis det å være anderledes er skam, tabu you name it. Så da får det bare være så. Jeg vil kun være STOLT av meg selv for den jeg ER. Men gjett om jeg har prøvd å passe inn. Høre på mennesker rundt meg, fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv. Hvordan jeg bør oppføre meg. Hvordan jeg skal elske. Hvordan jeg skal passe inn i denne A4 verden. Der Mange er like følelsekald og overflatiske som en annen Facebook status. 

Jeg tenker hvis det er mennesker der ute som vil utnytte meg pga den jeg er. Så er det rett og slett ikke jeg som har noe å tape. Jeg snur mitt skinn en annen vei og deler min kjærlighet en annen plass. For JA!! Jeg har tro på kjærlighet. Den kjærligheten som elsker med hele sitt hjerte, tilgir. Den kjærligheten som er større enn noe annet! 

Det å ta så mange runder med seg selv for å finne ut hvem man er. Hva man vil vær. Hvor man vil gå hen. Er jammen ikke enkelt. Men når man først bestemmer seg hvilket retning man skal snu seg etter, når man slutter å svømme mot strømmen. Flyte med. Det er da de rette dørene som åpner seg. Når man først gir slipp på det man BØR vær. Heller fokusere på hva man ER. 
Hele verden går ikke under. Om man gjør feil i denne verden. Vi er trossalt mennesker. Vi utforsker, vi elsker, vi feiler. Vi gjør alt mulig rart. Hvordan kan man da ellers bli klok om ikke det kommer av skade? ;p

Kjærlighet vinner alt. Måtte alle i verden nyte kjærligheten som blir sendt. Man jager etter god følelsen, klamerer seg som en klegg og lengter etter å kjenne kjærlighets følelsen. Men kjærligheten er jo alltid i en selv. Hvis man vil føle den en annen plass. Må man først elske seg selv.

Kjærlighet vinner ALT. Og da snakker jeg ikke om romantiske kjærligheten. Den 14 åring sin drøm. Nei, jeg snakker om Kjærlighetskraften, den som vokser for hvert urett som blir gjort. Den som vokser ENDA MER når den deles og blir besvart. Kjærligheten som bor i deg. Den du Er.

Om man går rundt med en maske. Hvis man går rundt og ikke vil kjenne på sine egne følelser, holde folk i armlengde avstand. Aldri slippe noen helt inn i hjerte sitt. Hvordan kan man da bygge tillit? Når man først gir slipp, og bare innser at veien til tillit er nettopp det å våge å føle! Våge å Leve. Det er når man kan stole på seg selv, hva man er. Det er da man skjønner det finnes faktisk mennesker der ute som er ekte. Det er nå engang slik man blir lært til å tro at man kan kun stole på seg selv her i denne verden. Men hvor fint hadde det ikke vært om man hadde tillit til flere.

Jeg for min del. Uansett hva framtiden måtte bringe. Skal jeg elske fra hele mitt hjerte. Det er nettopp derfor jeg har kommet til denne verden. 

-Kjærlighetskraften

• 14.01.2015 kl.19:14 i Blogg
• 2 kommentarer 
• Permalenke 
• Tips en venn

2 kommentarer

Anne Kristine Sollund

14.01.2015 kl.20:17Skal man svømme med strømmen? Nei det er ikke lurt, svøm dit du vil, og tål litt motstrøm på veien.

Nothing worth having comes easy!

Azi Azari

14.01.2015 kl.20:22Anne Kristine Sollund: 
:-))) Takk for tilbakemeldingen din Anne :-))

Skriv en ny kommentar

Navn:E-post:URL:Din kommentar: Husk meg ?