Hva jeg følte den gang..

Altså da jeg hoppet ut med hendene rett ut, og stolte på Universet ville hjelpe meg med å lære meg å fly stødig inni mellom alt.

Jeg følte da jeg trengte ny team rundt meg, nye mennesker. Mennesker som ikke ville blokkere mine velsignelser. Jeg følte der og da at jeg hadde virkelig funnet de rette menneskene. Det var bare noe der.

Inni mellom alt det så har det skjedd så mye. Ikke at noen av oss har sagt stort eller gjort mye. Det har bare skjedd ting som har blitt slik alt det har blitt.

Altså jeg blir forelsket hver gang noen viser sin sjel til meg. Noen som er ekte. I dette samfunn, der det meste skal være like falsk som mine silikonpupper eller overfaltisk nivå. Så er det godt å kjenne på ekte også.

Jeg har vanskelighet med å gi slipp på mennesker som viser sin sjel til meg, dem som er ekte! Uansett hvor mye dritt vi måtte ha opplevd sammen. Så blir bare bånd sterkere likevel. For vi mennesker vokser faktisk på nettopp det.

Altså jeg skjønner folk har vanskelig for å gi slipp på meg også, altså dem som liker meg så klart. Enten elsker du meg eller så hater du meg. Og begge deler er helt greit for meg.
Jeg er ferdig med å overbevise andre hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg er denne her jeg er.

Så hvis du ikke har noe annet bedre å gjøre enn å gå rundt å overbevise andre om hvor slem eller hva du mener jeg måtte være. Så er det helt greit det også. Jeg har nok hatt mine grunner å være akkurat det med deg der og da! 

Jeg er som sagt veldig tålmodig og vennlig sjel, så om jeg har vært annet med deg. Så trenger du virkelig å ta en runde med deg selv angående din holding.

Jeg har jobbet kjempe hardt med min spisse tunge da. Mine ord kan løfte deg til å føle deg som Kongen/dronningen på Haugen, for så kan også mine ord få deg til å føle deg som verdens største Asshole.

Så jeg har jobbet veldig mye med å velge mine ord. Så jeg ikke sitter og angrer langt og lenge og trenger å drive med deep throat alt for mye for å gjøre det godt igjen. Eller jeg har bare gjort det med de to siste mine da, mest med herr sistemann, Lucky dude… dette har jeg ikke skrevet så vi later som dette ikke eksisterer! haha

Hvor var jeg hen nå egentlig? OMG har du lagt merke til jeg er så “kvinnelig”? Altså når kvinner skal fortelle en ting så går historien tusen retninger før vi kommer til saken. Jepp guilty! haha

Any way, ja det var hva jeg følte den gang, altså jeg viste at denne reisen ville bli enda mer ensom jo mer kjent jeg kommer til å bli. Så jeg følte der og da at jeg hadde funnet mine mennesker som fant meg i akkurat denne tilstanden jeg var i.. 

Altså hvis jeg var god nok for noen når jeg gikk tomhent! Så klart er samme personen like velkommen hos meg hvis dem måtte stå tomhendt endag. Det er ikke ting og penger en har som gjør at mennesker vil ha deg rundt seg.
Jeg er hvert fall ikke slik.

Jeg tenker om det er kun i livets glade sider en skal skape nye ekte bekjentskaper, så da vil bare de bekjentskapene være der i akkurat glade stunder. Been there done that. Jeg vet hvordan mennesker fungerer! Dessuten orker jeg ikke slike bekjentskaper. Da velger jeg heller å være alene…

Jeg har enorm omkrets egentlig selvom min innerste sirkel er bitte liten, selvom jeg sletter stadig folk i fra facebooken min så betyr det ikke at jeg ikke kommer til å si hei når vi sees på gaten! Uansett om du er uteligger eller er rik behandler jeg deg likt!

For når vi tar vekk alt det ytre så står vi likt hele gjengen. Kjøtt og blod, og til syvende sist er vi søstre og brødere hele gjengen. Vi alle har følelser og ønsker å ha riktig mennesker rundt oss.

Ja det blir ensomt egentlig når de aller fleste oppfører seg annerledes rundt en. Men jeg er jo fortsatt det samme som jeg har alltid vært. Så det er godt å se folk slapper av også når dem oppdager at jeg er jo bare meg. 

Akkurat som jeg har alltid vært, selvom jeg utvikler meg stadig vekk, så er jeg fortsatt meg selv. På godt og vondt. Akkurat slik som dem andre.

Det er ikke så jeg er noe helligvesen. Jeg blir også syk, jeg får også jævlig vondt når jeg slår meg, jeg kan også miste det helt.

Mange som har enorm forventning til meg i forhold til seg selv har jeg lagt merke til. Selvom jeg er tålmodig med andre og vennlig så forventes det nesten at jeg skal alltid være humble og slikt. Men vet du hva! Fuck you til deg som har slike forventninger til meg først og fremst!

NEI! Jeg sier i fra jeg også. Og enda mer med min spisse tunge enn hva andre ville ha sagt til deg. Og det er bare ærlighet som kommer fram. Ikke noe bullshit her i fra! Det er derfor folk krymper og føler seg som største Asshole for det er sannhet som kommer fram, fra min perspektiv!

Ja, jeg har også sett nå ny side av verden. Så mange der som er ekte, som virkelig gir av hele seg til så mange der ute. Jeg sender dem healing jeg, selvom det er Sider/personer på FB, eller Essante Organcis eller mennesker der ute som gir av seg selv uten at noen ber dem å gjøre det.

Ikke alt og alle jeg får med meg. Men mange i forhold til den kapasiteten jeg har! Jeg lurer på om noen sender meg healing og gode tanker?

Jeg føler stadig at det er noen der hvert fall. Så tusen takk til deg vakre gode sjel. <3

Jeg aner ingen verdens ting om framtiden vil bli. Annet enn det kan gå alle veier. 

Det var bare første gang i mitt liv, følte jeg meg ikke helt alene .. jeg følte meg sett og beskyttet.

Hvordan min framtid vil bli har jeg faktisk ikke orket å tenke på lenger. Jippi til det.

Vi er alltid i endring og hvert ny valg vi tar så endrer vi vårt framtids historie faktisk.

Jeg tenker siste 20 år har jeg klart å få 4 Nydelige barn. Jeg har giftet meg 2 ganger, jeg har vært i 3 forhold som tilsammen har vart ca 18,5 år. Jeg har flyttet på meg 12 ganger! Kjøpt bolig 3 ganger. Orker ikke engang å telle på alle bilene opp gjennom årene som har kommet og gått..
Jeg har blitt kjent med så utrolig mange herlige gode mennesker! Jeg har fått minner for livet. Jeg har reist endel og brukt haug av penger.

Så om jeg er en av de heldige som får oppleve de neste 20 år, så sier jeg bare tusen tusen takk! Og håper at helsen er god og jeg har fortsatt peace of mind. Er der jeg trenger å være der og da, og er omringet av mennesker som elsker meg for den jeg er og jeg er lykkelig.

Jeg er da gammel sjel, med barnlig oppførsel. Det er slik vi er vi eldre sjeler.  Jeg har sett at i min forrige liv studerte jeg mye, alt for mye! Så i dette liv har jeg valgt å studere senere i livet og jeg har funnet ut at jeg elsker studentlivet og kunne vært student hele livet. Hvis jeg er fortsatt i min fulle fem og alt eksisterer når jeg engang blir gammel og grå ønsker jeg å ta PHD i filosofi. Ikke for annet enn jeg har lyst!

Jeg er takknemlig for livet mitt har blitt slik som det har blitt egentlig. Det er i de nedturene mine der jeg har funnet ut mye om meg selv og hvor mye godt jeg har klart å skape.
 eg tenker Universet har nok store planer for meg, så er det “bare” for meg å være like tålmodig med meg selv som jeg er med andre! Så hvis noen vet om en tålmodighets App jeg kan laste ned så si gjerne ifra… ;p

Jeg tenker det viktigeste framover er å velge hva en vil sitte igjen med framover. Altså nå prater jeg ikke om ting! Langt der i fra, ting kommer og går. Ja fikse Pickupen min det SKAL jeg gjøre, jeg vil ha den på veien igjen. Jeg tåler snart ikke å se en eneste pickup der ute, jeg VIL ha min tilbake buhuuu. haha

Men altså sitte igjen med av lærdom, visdom, kjærlighet, erfaring, minner ja mangt og mye som er viktig og verdifult!

Drømmer er viktig, jeg tenker jeg ønsker å drømme stort nok til det skremmer livsskiten av meg. For det er da noe skjer. Jeg har latt tvilen spise mye av meg opp gjennom årene. Men det er nå ikke rart. Kan ikke si at en får kjempe selvtillit av å ikke engang klare å skaffe seg en jobb eller komme på jobb intervju!

Men for å være helt ærlig, så tror jeg heller ikke jeg har vært skikkelig klar for det selv heller. Jeg tenker jeg har alltid fått det jeg har jobbet for å få. 

Så jeg tenker jeg har ikke gått inn 100% heller å gå skikkelig inn for å endre den situasjonen i år. Jeg har jobbet mye med meg selv. Så mye at jeg har ikke hatt mulighet til å gjøre annen sin jobb, mens jeg tar meg av min egen dritt jobb der betalingen er Kjærlighet til seg selv og andre. Tillegg drive å blogge, være healer og være mamma, hus og hjem og holde liv i hundre ørten sidene mine. Ja jeg har ikke akkurat gått arbeidsledig.

Dette ble mye følelsetanker. Det er bra, vi trenger alle å prate om følelser. Jeg ønsker å møte mennesker som våger å vise sine følelser til meg framover, altså nå prater jeg ikke om at du har bare gråting og være sint du klarer å vise fram, nei takk, det har jeg sett nok av! Jeg ønsker meg ALT og litt til. 
Jeg kjenner jeg er klar for å ha rause mennesker rundt meg, mennesker som er like raus som meg selv, mennesker jeg kan skape gode varige bånd og gode minner med!

Jeg kjenner meg litt mer seriøs egentlig denne måned. Kommer nok til å bli ristet av meg til neste måned regner jeg med. Så ingen grunn til bekymring.. ;p

Nå tar jeg mine vinger som har nesten blitt tørket ferdig og fokuserer på studie og barna mine, mens veien blir der jeg flyr..

Livet dere, det blir aldri som en planlegger gitt har jeg erfart så mangt ganger i livet. Men det gjør ingenting det heller, det blir alltid bedre tilslutt.

Livet er som det er. Vi kom hit for å lære, for å elske, for å kjenne på følelser,for å dyrke, og elske jorden vår. Gjøre noe fornuftig her, legger fra oss riktig fotspor. Vise dem andre at det går an å bo i denne jorden. Sette fra oss symbolsk tegn på håp til våres neste. For så reise hjem igjen..

Siste 4 år har jeg tatt en time om gangen. Det har vært nødvendig og jeg har funnet ut at det er ganske så deilig. For ingenting er selvfølge!

Kjær vakre sjel, gjør det du føler er riktig. Gjør det du har lyst til! Vær akkurat den personen du ønsker å vær. For livet ditt er for kort til å leve etter andre sine forventninger av deg..

Til neste gang. Lag deg selv en deilig dag. Elsk mens du kan.

<3 og du, hvis folk der ute kan hate deg uten grunn, så kan jeg elsker deg uten noe grunn <3