Ja det ble hvert fall ikke jeg født med, ski på bena. Jeg ble født i mars rett før våren, det er kaldt i Tehran, men ikke så kaldt som her i Norge. Det blir nok aldri så kaldt der slik som det er her. Jeg fungerer ikke i hele tatt i kulde. For øyeblikket er jeg i overleve status. Hvordan fungerer du for tiden?
Overleve modus for meg er å holde det varmt, og sørge for vi kommer oss trygt hjem og ha det vi trenger hjemme når det er kaldest. Det har vært -26 grader her. Jeg kjenner min feminine energi blir helt matt av slik vær. Jeg dåner i vinkel og kan ikke fatte at jeg klarer å overleve dette her i hele tatt.
Det skulle ha vært statlig støtte å komme seg vekk i varme å få kjent sol på kropp og sjel når det er slik vær. Hvordan klarer mennesker å overleve i nord tenker jeg bare?
Det verste er noen virkelig elsker det også, snø og kulde, kan du tenke deg det? At noen virkelig setter pris på vær som er umenneskelig å være i?
Godt vi er forskjellige kan jeg jo si, men likevel bare helt uforståelig at folk klarer å overleve og ikke minst elske snø og kulde.
Jeg har bodd her i østlandet siden 2006, jeg har prøvd alt jeg kan å like dette snøværet, men når det blir sånn 10 måneder med snø, der går en grense asså, det blir bare til at jeg misliker det enda mer.
Jeg hadde nok elsket snø om det var noe jeg reiste til for å oppleve. Men å være fanget i det. Nei takk det er ikke min greie asså.
Ski på bena, det kan du beholde selv du som måtte like det. Jeg ser fram til sol og våren jeg, kan tine opp sjelen igjen og ikke minst ha normal kroppsholdning igjen, senke Skulderene og slutte å ha på 10 lag med tøy før en går ut av huset.
Hold deg i livet, hold deg varmt og du som måtte like snø og sånt, good for you.
Men please ikke kom til meg å gi meg dine overtalelsesevner på jeg skal like det. Frels noen andre. Jeg snur meg vekk og går videre. Jeg liker ikke snø, kulde og dermed basta!
Jeg er takknemlig å ha tak overhodet vårt og mat på bordet, kulden den kan dem som liker beholde for seg selv.
