Er det bare stadig jeg som går rundt og lurer hvem jeg er? Hvem jeg ønsker å være?
Er det bare jeg som vokser hver gang jeg har slike runder? En lærer mye om seg selv og forhold en har til andre i rare situasjoner. Selvom jeg mentalt har det mye bedre enn noen gang tidligere. *Bank i bordet*
Jeg kjenner meg som helt annen kvinne, som driver og vokser fram. Jeg kjenner jeg begynner å bli trygg i min rolle. Så klart jeg har da mine anfall jeg også. Selv kjærlighet, lære elske seg selv er never ending story .. en oppdager endel og mye mer om seg selv og triggere når en gir rom til å føle.
Alt en er redd for å miste skal en gi slipp på, har jeg erfart også det lettet på brystkassen. Det ikke alt en skal alene gjøre til sitt eget ansvar. Vi alle har ansvar for oss selv, og samtidig ansvar for Hverandre…
jeg er så takknemlig for bånd som blir skapt av de rette menneskene. Egentlig slik sårbar situasjon gjør oss alle sårbar og viser annen side av oss. Det styrker gode bånd slik.
jeg har følt meg alene, skulle ønske noen ganger at noen kunne klappe på min skulder og klemme meg hardt og bare forsørge meg at alt vil gå bra ..
Hvert fall siste dagene har det vært tøft og vanskelig å være den sterke alene her…
Men vi tar en dag om gangen, og sette enda mer bedre pris på gode små stundene som skapte gode minner. Lettheten en kjenner.
til neste gang lag deg suppe med masse c-vitaminer. Lime er best til Alt synes jeg. 🙃
Azadeh Aslanzadeh Azari