Jeg var i dusjen i stad, masse ord tatt bare ned. Jeg ut av dusjen, tar på meg håndkle, sette meg foran dataen. Pooof så er alt borte…
Men ja jeg kan ikke engang si hvor var jeg, for jeg var i min egen hodet og tenkte masse gode tanker å skrive ned. Selvfølgelig i dusjen, der jeg har ingen mulighet å få det ned skrevet…
Morsomt og ironisk alltid. Faktisk VANN var min beste medisin for å rense og beskytte og reparere aura / energifelt mitt igjen, etter det ble brutalt revet i stykker uten mitt samtykk..
Men det var ikke dette jeg skulle skrive, egentlig skulle jeg skrive
Jeg trenger seriøst å ta meg flere orgasmer, jeg trenger mer barnefri, der jeg kan bare ule om jeg vil for jeg har kommet. Det har virkelig gjort godt for kroppen å be på denne måten.
Men det var ikke helt dette jeg hadde tenkt å skrive heller.. Men ja likevel jeg kjenner meg rolig, orgasme kan uttalte mange gode helse fordeler. Men sånt luksus blir en ikke så fokusert på etter en tid uten sex.
Det blir andre ting en lengter etter enn sex.. men ja.. jeg tror jeg går i dusjen igjen og huske tilbake til alt jeg tenkte haha
Ja nå husker jeg, noen ganger trenger en å bare få ting på avstand, for å huske eller i hele tatt klare å være takknemlig. En ser ikke takknemlighet når vonde ting skjer, en kan faktisk være ganske så forvirret. Alt er helt normalt..
Men jeg begynte nyttårsaften med å takke og bare si takk, takk for alt mulig rart, alt som skjedde og var og er, og mye annet…
Noen ganger trenger en bare å ta noen steg bakover for å få bedre utsikt og oversikt over det som er.
Jeg kjenner dypt takknemlig! Samtidig det hull rom det jeg pratet så varmt om at det ble borte, visste meg sitt ansikt og lærte meg noe mer. Så ja jeg kjenner meg dypt takknemlig.
Jeg har lyst å lære meg å puste med magen på ordentlig igjen, det har jeg hvert fall satt på min ønskeliste. Puste med magen, bare slippe luften inn…
Slappe av i magemusklene. Du tenker ha det er da ingen vanskelig oppgave. Så deilig så fint, måtte du aldri oppleve å ta enkle ting for gitt ..
Pusten vår, det er den aller største tingen all oss tar for gitt. Helt til vi står det uten pust og ikke klarer å puste ordentlig …
Det verste er ikke å puste igjen etterpå, men det å lære seg å puste igjen etterpå, like forgitt og enkelt uten redsel eller frykt i seg..
Pust, jeg ønsker å fokusere mye mer på pusten min i 2021 …
Eller tenker jeg jeg tar ting som det kommer, jeg skal lære meg å puste igjen på ordentlig jeg.. så da kan hva som helst komme min vei tenker jeg.. *Kjenner Løven & Brøl i meg dukket opp gitt*
Jeg trenger å høre på min kropp også, den trenger mer Kjærlighet enn noen gang før siste 10 år. Kjenner jo mer jeg gir slipp på ting, rare vondter/muskelknuter oppfører seg svært så merkelig..
Jeg ønsker å starte 2021 med at så fint nå har vi sett så mye rart og vi vet mye rart finnes. Så skal vi sitte og peke på skyld på hverandre.. eller skal vi gjøre noe mer med det?
Hva er planen? Jeg orker ikke å dele flere meme selvom jeg kommer nok til å gjøre det likevel.. men ja hvor lenge skal vi bare dele meme?
Stå Sammen samlet som Nasjon som alle for en, Fri Mennesker her på denne Jorden Sammen!
Humanrace, svarer jeg! Jeg lager meg faktisk ekstra rutenett når det er mulig å skrive dette når det er slike undersøkseler bye the way..
Gid jeg kjenner jeg vil også tilhøre noe som føles meg.. jeg kjenner jeg lengter etter en plass jeg kan føle meg velkommen som jeg er. Rundt persere er jeg liksom norsk, rundt nordmenn er jeg hvert fall ikke helt norsk.
Men ja det er flere av oss som er “tilhørighet” forvirret. Jeg er ikke alene i denne verden.
Så hva lengter jeg egentlig etter da mon tro? Jeg lurer hva er rette spørsmålet til dette svaret.. sånn jeg kan finne svaret selv..
Uansett hvor var jeg hen nå?
Jeg tror ikke det finnes noen som er perfekt i denne verden, eller noe som er perfekt, jeg har ikke tro på vi er født for å være perfekt engang. Men det er forskjell mellom ikke perfekt og asshole…
Så ikke forvirr deg selv hvis noen er mentalt stygg med deg, men slår deg ikke. Så betyr det ikke det er riktig. Selvom ingen er perfekt, så finnes det også grense på hva en skal tåle! Husk Alltid det også…
Men jeg har tro på en føler noe er perfekt for seg selv, den personen er. Altså du og jeg kan stå og se på samme stein. Mens jeg ser noe helt vakkert noe, så ser du ingenting. Det betyr ikke at steinen er mer eller mindre perfekt av den grunn …
Så jeg tror ikke på mennesker skal være perfekt, men heller slik vi er og handler ting, hva vi står for, vårt personlighet. Raring vi er i fra topp til tå, det vi har i hjerte vårt. Det vi gir av oss selv. Det vi gir oss selv, det vi får fram hos andre.. jeg tenker slike ting er så mye mer verdt enn
Perfekt..
Men at noe er perfekt for meg, akkurat slik jeg trenger det og ønsker meg. Det kommer jeg til å fortsette med…
Du deilig gode menneske, vær deg selv selvom noen ganger du føler deg helt alene. Måtte du alltid likevel føle du er beskyttet og godt tatt vare på hvor enn du er! Takk for du finnes, takk for du er som du er, sprer glede og alt som er.
Jeg fikk lyst å lære meg urgammelt skrift eller noe, å lære meg å skrive det. Det fikk jeg lyst til!
Måtte du alltid finne glede, fred og Kjærlighet hvor enn du er, måtte du først finne den hos deg selv, slik du kan kjenne det igjen når du får igjen…
Måtte vi alle lærer oss å ha tillit og håp
Du har valget om du vil velge høyre eller venstre, hva enn du velger du har helt riktig..
@zi
Azadeh Aslanzadeh Azari