Jeg har ikke akkurat blitt bortskjemt med barnefri, men jeg kan ikke akkurat tvinge henne på noen heller. Jeg er bare glad og takknemlig at Hilmar stiller opp når han kan og det passer.
Tross alt ingen kan tvinge noen å ta på seg pappa oppgaver, når hennes egen far valgte selvmord.
Men ja det har vært deilig, i dag lekte jeg at det var søndag på en helt vanlig torsdag, dermed hadde meg sen frokost med egg og digg. I dag er det søndag for meg uansett i hodet mitt. Det er jo bra, det blir som Ikea reklamen.. da har jeg noen dager på meg til det blir mandag på ordentlig… ;p
Uansett jeg har hvert fall nå hatt noen dager barnefri. Har fått reflektert mer over meg selv og livet mitt nok engang. Mine ting, en blir veldig oppmerksom på seg selv når en bor slik jeg bor. Pluss i tillegg.. når en er så mye alene som jeg er. Så blir en merkelig skrudd sterkt sammen…
Og det er helt greit.. så lenge jeg har det godt, så kan jeg gi mye mer rundt meg. Så lenge jeg har kjærlighet i mitt hjerte. Så har jeg mer å dele rundt meg frivillig. Uten å kjenne at jeg offer meg på en måte.
Alt starter med seg selv. Om en ikke finner det i seg, så klarer heller ikke en å finne det hos andre.
Så vi virkelig trenger å slutte med å ta ting personlig, de menneskene som kritiserer og lager masse historier om hvordan du måtte være. En trenger å ta slikt på avstand egentlig, ikke ta ekstreme løgner mennesker lager om deg noe personlig.
Det ikke forsvare seg selv, når en er uskyldig. Altså være rett og slett forsiktig hvem en deler sine sensitive info. For det er virkelig ikke alle som ønsker deg like godt som du ønsker dem…
Det å ha tillit til kroppen sin og seg selv er viktig prosess når en skaper ny bekjentskap.
Jeg har hatt den leksen hengende på meg siden 2011. Men nå kjenner at jeg begynner å bli sterkere i meg selv. Dessuten så er jeg helt annet plass nå enn den gang. Dessuten så er jeg der i livet at ingen x-mann kan komme her og komme her noe mer..
Alt begynner med seg selv!
ALT RETT og slett. Det er bare dem som ikke har det godt med seg selv, dem anklager deg for å være egoist, når du prioriterer din ve og vel først og fremst. Din fred.
Min fred er kjempe viktig, jo mer mas og krav, jo mindre tilgjengelig er jeg.
Jo mer klaging og sutring, jo mer latskap, jo mer enveis opplegg. Jo mer og mer avstand tar jeg..
Jo mindre jeg blir prioritert, jo mindre orker jeg til slutt å være med. Men ja jeg vet alle vi har eget liv. Det er noe annet. Men samtidig i veldig nære relasjon. Altså kjæreste, samboer forhold..
Kjæreste forhold er jo egentlig koselig. Så sant når først er er kjæreste med noen på ordentlig. Da er det bare kos. Ikke bare da, men for det meste. Det er samboerskap/ekteskap som tar knekken på moderne forhold, tenker jeg da.
Men jeg tenker om det er virkelig ment for det skal være dere to, så er det mye koselig. Men uten harde tider, så vet en heller ikke om forholdet vil vare.
Om en bare har rosa skyer første året. Så hadde jeg vært betenkt. Om andre året er halvveis rosa skyer etter første året helt rosa skyer. Da har jeg bare en ting å si til deg, hvis duden i tillegg veldig stille, men husker dine informasjon litt mer enn normalt.. Spring jenta mi, spring motsatt vei…
Å være healer betyr ikke at en er Orakel, så jeg skjønner at mange har større forventning til oss healere. Jeg kan bare snakke for meg selv, jeg er virkelig bare vanlig menneske.
Jeg skjønner at forventninger kan blir høyere, men jeg later som ikke jeg er noe annet enn bare vanlig menneske. Med mine opp og nedturer og det som er. Jeg går ikke i kirken, jeg banner som en pirat.
Jeg gjør stort sett som jeg har lyst og ønsker…
Det er for det meste å være hjemme.. så jeg er ikke så kravstor heller. Men eller jo på en min måte. På andre måter kan jeg være kravstor.
Jeg krever ærlighet, jeg krever å bli sett, jeg krever å bli tatt seriøst, jeg krever å bli dullet med og få masse sex og god mat. Krav er vist bra, så lenge magen blir mett og kroppen får sitt. Ikke sant, eller hva?
Men ja ALT begynner med en selv. Snart er det helg, eller veldig mange mandager framover. Jeg kjenner jeg driver gradvis å komme meg tilbake. Trenger å høre på flere YouTube videoer.
Jeg setter på meditation musikk stort sett hver kveld før leggetid, så jeg har planer om å gjøre det videre. Det hjelper meg veldig å ha forskjellige frekvens å høre på alt ettersom hva jeg trenger. En finner slikt lett på youtube.
Jeg sitter her med en slags følelse jeg ikke klarer helt å beskrive. Det tar jo tid og stund å vokse og bli den en er. Denne runden kjennes det nesten som jeg driver og starter nytt for meg selv. Altså MEG den jeg er.
Den kvinnen jeg er ment å være.
Det er ikke lett å være menneske det er nå sikkert og vist, jeg kjenner jeg har tvilt på meg selv så unødvendig. Men kanskje det har vært nødvendig likevel. Akkurat her og nå mens jeg sitter her og tenker på alle valgene jeg har tatt i livet. Så føles tvilen min unødvendig.
Kjære menneske, du som har stort hjerte. Du som deler mye av deg selv. Du som føler deg alene. Du som gjør mye og ikke blir lagt merke til. Du som står opp selvom du har hatt tøffe tunge dager. Du som prøver å holde hodet over vannet. Du som trenger en klem eller trøst.
Jeg kan ikke si noe som tryller bort det du måtte føle og kjenne. Men jeg kan si at jeg har vært der du er- Stadig vekk innom også. Vi alle mennesker, vi har alle våres dager. Ingen dager er like.
Ingenting står heldigvis stilt. Vi og alt er alltid i bevegelse. Så om det er tøft nå kjære vakre menneske. Bare fortsett. Det blir bedre. Jeg lover..
Til neste gang
Lag deg selv deilige kjærlighetsfulle dager, der du åpner deg opp sender Kjærlighet til dem du måtte ha i hjerte. Måtte du alltid finne mot til å gå etter det du vil ha..Måtte du kjære menneske finne freden i deg selv og dele den lett rundt deg…
Azadeh Aslanzadeh Azari