Jeg kjenner jeg har masse på hjerte og hodet ikveld..
Det har vært litt av en dag. Å stå opp for så gjøre oss klar, levere hun lille til Pappa Hilmar, for så dra på studie og være der til 15.30. Fantastisk dag. Det var beste forelesningen noen gang! Jeg digget Marit. Som hun sa “Dritbra” Fantastisk dame. Skikkelig kul dame.
Det er nesten trist at det er snart slutt på studie. Jeg ønsker det skal bare fortsette, om ja det hadde ikke vært for alle eksamen da. Men vi får nå se hvordan dette blir…
Men ja å gå i fra feighet til Mot, ikke sant? Ja hva slags reaksjoner det setter igang hos en som føler seg avvist eller ikke forstått… Sukk ikke sant? Det er touche tema.. For å si det slikt: Vi er så mange, og vi er så forskjellige.. ingen av oss har mer rett enn den andre. Vi alle er i samme båt.
Men ja, det er noe med å våge å slippe inn annet menneske, inn i sitt indre, vise nakenhet, uten å vise hud engang første..
Det å invitere noen inn til å kunne knuse hjerte ditt. Men likevel ha tillit nok til at Kjærligheten du føler er riktig og rett..
Men ja og gi bort nøkkelen til sitt indre.. Det er en skremmende fase egentlig. Samtidig ikke.
Jeg tenker, denne spiralen vi går gjennom, vi går gjennom dette med så mange forskjellige mennesker der ute. Det er alltid noen som skal heve seg, eller vi måler hverandre alt ettersom. Dette er påstand så klart. Det er mine påstander alt jeg skriver her.. Bare for å skrive det nok engang.
Hva du tar til deg er opp til deg, det du ikke føler passer ditt hjerte. Det dytter du bare vekk… Dette betyr ikke det skal bli din sannhet det jeg skriver. Men jeg blir glad likevel om du føler dette treffer deg da i hjerte.. <3
Men ja, hvor var jeg egentlig? Det å ta time out og finne ut at slik spiral vil en gå med alle og alt som er. Det er vel en grunn til alle mennesker møter hverandre..
Jeg vet ikke jeg tenker at Universet Ønsker meg bare godt og det som har blitt sendt meg, er sendt med Kjærlighet. Jeg trenger ikke å la min tvil og redsel og usikkerhet “fucke det til”
Men ja jeg er da menneske.
Selvom jeg driver med selvutvikling og slikt, så skulle en trodd at jeg er alltid stødig og finnes ikke redsel. At jeg virker så uredd. Herlig tenker jeg å få slik tilbake melding. En vokser på å få konstruktive tilbake meldinger av seg selv. Det er nå sikkert og vist..
Men ja jeg kan også bli redd, jeg kan også bli usikker, jeg også har mine ting. Selvom jeg elsker/blir glad i mennesker dypt, så betyr det ikke at det er min jobb å tilfredstille alene alle sitt behov.
Men ja jeg vet som Healer har jeg større oppgave, som Healer trenger jeg å gi mer av meg selv. Men igjen da er det viktig å ikke gi av seg selv til energi vampyrer. Veldig viktig å omringe seg med mennesker som vibrerer høyt eller høyere..
Løfte seg selv opp, altså det er greit å å bidra med å løfte energien opp, men jeg vil ikke ha med fri passasjerer. Jeg deler mye healing og sårbarheten min, på min private side. Der er jeg veldig pirkete på hvem jeg tenker klarer å tåle meg. Men ja, det er så mange kule mennesker der ute. En bare vet at en kan klikke med.
Men det er best å møtes kanskje før en legger hverandre til på facebook. Men ja. Jeg gleder til reisen videre. Hvordan denne reisen blir. Jeg tenker under 1 år så er vi her. Tenk hvor du står hen da om 1 år igjen..
Vi alle vokser stadig i rollen, ingen av oss står stille. Tenk det, vi er satt her alle sammen for å bidra akkurat som maur koloni som jeg har skrevet om tidligere,
Livet altså, det er å ha tillit til seg selv. En trenger faktisk seg selv. Selvom ja vi trenger hverandre også. Men samtidig så å kjenne styrke i å være Alene. Altså Ensom Alene sammen med Mange Andre. Om du skjønner hva jeg mener?
Men ja jeg har masse i hodet og hjerte og har går og tar pause inni mellom og historier forandrer seg og blir til masse annet. Skikkelig damene med andre ord..
Ja bloggingen er jo nesten som å snakke med en dude en ikke har i sengen..
Eller hva?
Jaja lenge leve oss raringer som elsker å være alene.. Jeg skåler med varmt vann sitron vann. Lufter lungene mine. Selvom jeg var ikke snill med dem i dag.
Jeg unner ingen å bo i byen asså, kjenner for godt det gjør for sjelen å bare reise hjem til bygda etter en har vært en by runde ute…
Men ja det å gå i spiral med sine ting. Det å vite i seg selv hva en vil ha og trenger. Også det er å ha tillit til det som har blir sendt deg vil deg vell.
Det å føle mer og ha tillit mer. Men samtidig huske flyte med det som skjer. Enn å prøve å presse fra resultater.
Altså det er så koselig at noen bryr seg om deg? Ikke sant, hvorfor kaste det bort med å klage om forskjellige ting. En kan reflektere og føle seg dum for en har reagert etter feighet..
Men så kanskje motparten tenker det samme, eller heve seg selv. Jeg aner ikke. Men jeg tenker, det å være ydmyk i sin rolle. Kommer en lenger med enn å måtte presse sin ego fram for å vinne ett eller annet som ikke henger på grep…
Men ja alle velger sine kamper, jeg tenker jeg velger mine uvenner og mine kamper også så klart..
Det er så deilig å møte mennesker. Jeg vet jeg har vært veldig utålmodig mot meg selv, og ønsket denne healingen runden ta kortere tid.
Jeg kunne sikkert brukt denne tiden på andre måter. Men jeg tenker jeg gjorde det så godt jeg kunne og jeg er takknemlig at jeg står her som jeg står her nå…
Men nå kjenner jeg at det begynner, altså nå kommer ting til å bare gå fort fort fort og kanskje enda fortere enn hodet mitt klarer å henge med.
Jeg har fortsatt noen late meg dager igjen.. men ikke mer enn nok til å gjøre mine magiske ting, og ja så klart også må jeg ta klesvasken. Den må alltid tas.. Den er evighets dans…
Men ja i fjor på denne tiden bestemte jeg meg å danse mer. Jeg får ønske å danse enda mer, jeg kjenner jeg har lyst å være i glede. Tiltrekke meg glede. Jeg tenker jeg har gråter nok jeg.
Jeg ønsker meg selv godt jeg..
Jeg vet Kjærlighet vokser ikke bare på latter og glede. Jeg vet Ekte Kjærlighet vokser ikke helt uten videre.
Jeg vet det trengs mye healing i Kjærlighet. Jeg vet at selvom jeg liker noen så betyr det ikke at jeg vil gifte meg med deg.
Det betyr hvert fall ikke at jeg dør her om du ikke kommer springene her, jeg klarer meg helt fint selv. Jeg har bodd her stort sett og gjort alt nesten alene siden 2015. Jeg har hatt hjelpegutt da.
Jeg kan skaffe meg hjelpegutt igjen jeg da, men jeg ønsker ikke det denne gangen gitt. Men ja for all del, om valget å være alene en stund for alle sliter med sitt og ikke ønsker å gå runder med seg selv..
Jeg tenker det er en grunn til mennesker dukker opp i ditt liv og trekker i tråder og det trigger ting i deg. Ting som du helst ikke vil snakke så høyt om.
Men det er vist feighet å ikke prate om ting, det er slik det skaper irritasjon. Altså å ikke ta grep, prate gjøre en handling. Endring. Åhh skulle ønske alle kunne ta slike studie. Det er fantastisk reise en tar innover seg selv.
Jeg har så masse på hjerte i kveld. Det er nå sikkert og vist..
Men ja det som skremmer deg, det får deg til å vokse, men ble jeg forhekset? Hva skjedde egentlig?
Ble jeg trollbundet i en Vill Manns Sang? Nei hva ønsker en egentlig å være Feig, eller finne Mot til å være noe…
Jeg fant ut at jeg trenger ikke å være så alt for mye modig i kveld.. Men likevel jeg har vært modig nok så. Dette er fantastisk reise vi er på dere. Jeg er så takknemlig at dere mennesker er rundt meg.
Jeg er virkelig takknemlig for å ha dere i mitt liv, jeg kjenner det er glede å være ensom alene sammen med så mange gode sjel der ute. Dere er Unik hvert enkelt av dere bare så dere vet det..
Måtte Alt Godt Vi trenge dale ned til oss Alle. Jeg har tro på det kommer til å gå kjempe bra jeg. Jeg føler alt kommer til å ordne seg. VI trenger bare å stå sammen alle og en. Vibrere enda høyere. Styrke hverandre i å kunne nettopp det.
Være der for hverandre. Være Raus mot hverandre, være DenEne, være en som bryr seg om andre og gi av seg selv mer når det behøves og huske å ta imot når det trengs..
Ja vi healere vi har større oppgave det er nå sikkert og vist. Men likevel vi er ikke super mennesker vi heller. Vi blir syke også, vi har helt menneskelig ting vi går gjennom vi også.
Men ja jeg har masse på hjerte i dag og kjenner at jeg trenger å ta en ting om gangen. Jeg føler ny Energi er på vei. Jeg bare åpner opp armene mine og sier Tusen takk til dette nok engang mystiske merkelige livet.
Jeg kan da ikke legge meg ned her og nå og bare velge å dø, når reisen min er bare hit. Jeg har ikke kommet hit for å dø nå liksom. Nei nei nå trenger jeg å bare ta meg litt i sammen..
Jeg holder tunga i munnen min også tenker at jeg har tillit til Universet, Universet ønsker meg bare godt. Dermed er det bare de aller beste rundt meg nå og flere vil det dukke opp når tiden er inne for det..
Det som er rundt meg nå, det vil meg bare godt. Det vil se meg vokse. Det vil se meg vinne. Det vil ønske å se meg i glede. Det vil ønske å vokse sammen med meg.
Jeg tenker. Vi er mot noe sammen. Noe viktig, så vi har ikke kommet så langt for å stoppe opp. Tenk på hvor langt du har kommet på ett år. Ikke sant.
Kjære gode fine menneske. Dette klarer vi sammen. Du og jeg. Vi er ALLE En. Vi klarer å leve sammen å finne Mot til å være bedre eksempel, og vibrerer så høyt vi kan, ut i fra der vi er i løpet av dagen. Dagsformen også masse annet som spiller inn så klart. Med andre ord det som er å være fullverdig menneske i stadig bevegelse..
Vi trenger å senke ned kravene vi har overfor oss selv og andre. Bare være fornøyd med det vi er. Tenk om det kunne gå an. Vi kunne vært fornøyd med det vi har fått tildelt.
Men ja jaget etter det perfekte, det som passer lettere, lettere å håndtere.
Nei jeg føler jeg klarer meg helt fint alene jeg da altså. Jeg kjenner meg styrket nå til å si at det trengs en modig mann å elske ei Fri Kvinne som meg. Selvom jeg er ganske så byjente egentlig og bor i Nye Asker i lille Norge.
Men ja jeg ønsker han Mannen som er ment for meg, han som virkelig hører mitt hjerte synge. Han som ser på alt annet som støy og bare vil bygge noe sammen med meg..
men ja ting kan skje, alt kan skje. En trenge å lukte. jeg trenger å lukte. Lukt er viktigste som er. Lukten avgjør mye om en klarer å være lenge i forhold med en. Om en ikke klarer hverandre sin lukt. Ja det er forhold en ikke kan se seg selv gammel med..
Men ja det er mye andre ting også, så klart. Men en av de viktigste tingene som er uten at en trenger å være intim engang. Er å lukte rett og slett. Mener jeg da. Lukt og smak er viktig det er nå sikkert og vist..
Men ja nå er klokke mye. Jeg ønsker deg bare godt. Jeg vet ikke om jeg nevnte at jeg har sendt healing i dag? Jeg tenker vi alle trenger Håp å holde fast ved her i Livet. Uansett hva enn det måtte være.
Måtte vi alle kjenne masse glede framover. Måtte vi ønske hverandre godt. Måtte vi våge å vise hverandre mer omsorg og Kjærlighet. Måtte vi lære hverandre å kjenne uten makt.
Måtte vi elske oss selv så pass at vi skjønner det når andre prøver å bryte seg inn i hjerte vårt. At vi har tillit til å tro på deres Kjærlighet.
Men ja Kjærlighet betyr så mye og mangt. Kjærlighet betyr ikke heller at det er med annen menneske. Men det er nå slik det blir større og det kjennes Mer. Jeg ønsker meg faktisk Kjærlighet som vil Skape Mer.
Skape en Vi uten å ta jeg bort. Skape Mer av Jeg uten å få deg til å føle deg truet. Skape Kjærlighet, skape trygghet. Skape gode trygg base.
Men ja slike ting blir ikke født helst igår.. Slike ting tar tid å bygge.
Jeg lærer stadig noe nytt av meg selv. Det er bra, det er slikt en vokser.
En vokser i relasjoner, det er nå sikkert og vist..
Du kloke vakre menneske. Ta godt vare på sjelen din..
Azadeh Aslanzadeh Azari