Altså jeg har hørt at en hjelper for mye, gjør noe for mye, elsker for mye, savner for mye. Bla bla bla
Altså hvis noen skal bli sint på deg, eller mene at du gjør noe for mye. Så er de menneskene der ikke ment for deg. Altså nå prater jeg ikke om å bli frustrert i en uoppmerksom stund. For det kan skje det beste.
Ingen er Guru sendt i fra Himmelen til å være totalt Munk og Zen hele tiden, i en moderne samfunn som vi lever i nå! Der alt ska gå så fort og alle skal være så pedagogisk korrekt.
Men ja jeg har ikke tro på at vi gir for mye, jeg tenker om måten jeg er på ikke matcher med de menneskene som er. Så er dem ikke mine mennesker.
Vi kan det å tro at det finnes kun en av oss. At vi er så unik at vi ikke finner noen som er lik oss selv som vil leke med oss. Men sannheten er om vi er åpen for å orke å slippe inn mennesker å bli bedre kjent med.
Om vi ønsker å bytte vårt lille Verden som vi har skapt for oss selv med noen som vi ikke helt kjenner. Også kan vi leve litt med frykten om tenk det ikke varer, så da orker vi hvert fall ikke å bruke så mye tid på det.
Dermed så er det allerede tapt. For en går ikke inn og gir 100 % mer..
Men det er nå så, det betyr bare at en er ikke helt klar til å satse 100%. Så dermed ramler en av. Det er jo kjempe bra, med tanke på hvem vil bli elsket en halv hjerte kvinne eller mann?
Ikke jeg nok engang igjen… Jeg vil bli Elsket Hel som jeg er. Jeg ønsker å bli Elsket for Hele meg Denne gangen. Som Kvinnen jeg er. Også venter jeg på denne Mannen da.
Men ja det får bli senere… nå pratet jeg om at jeg har ikke tro på at vi kan bry oss for mye. Eller om du bryr deg for så gå til naboen og bry deg igjen med å baksnakke om noen. Vær så snill… ikke bry deg slikt i min nærvær.
Jeg kunne brydd meg mindre…
Men å bry seg om hverandre. Elske noen, være glad i noen. Være glad, gjøre noe fint for noen. Altså å være til å være menneske.
Vi lærer å bli monoton. Det er nesten som om en ikke er med å være monoton så er det noe galt med deg og du trenger merkelapp det er noe “feil” med deg. Du er ikke “perfekt”..
Men sannheten er vi er alle forskjellige, det finnes forskjellige mennesker for oss alle.
Vi møter mennesker vi trenger for å utvikle oss til å bli det vi er ment for å være. Så lenge leksen ikke er lært eller fullkomment så klarer vi heller ikke å gå fra der vi er.
Men når karma er fullført, leksen er lært, så kan heller ingen i verden få noen til å bli der dem er…
Jeg har tro på For Alltid finnes, men den for alltid som vi har ment for å være når vi deler hverandre sammen..
I den tid vi er ment for å være sammen..
Det å kjenne seg sett og bli satt pris på er alfa og omega. Så om du finner deg i en historie der du får beskjed om du føler og gjør for mye. Pakk tingene dine og dra din vei.
Dine mennesker vil matche deg, dem vil ALDRI la deg gjøre all jobben, mens dem sitter og bare ser på deg gjør ALT.
Dine mennesker vil aldri gjør slikt mot deg. Dem vil elske deg, løfte deg opp. Se deg lykkes og bry seg om deg så mye at du føler det i marg og ben.
Aldri slå deg til ro med ting som ikke føles riktig. Tro meg smerten av å føle seg alene i forhold, er mye mer vondt enn å være helt alene med sin egen selskap..
Til neste gang. Vit din Verd. Du er verdifull. Du er fantastisk. Du fortjener det beste som er. Du gjør så godt du kan og du vakre fine menneske. Du er så viktig for så mange. Husk Alltid det.
Skap deg gledelig uke hvor enn du er.. og vis alltid at du bryr deg. Du vet aldri hvem som trenger akkurat din godhet den dagen..
Og respekter for all del når mennesker ikke er mottagelig, vi har alle våres dager uten at det er ment personlig.. <3
Azadeh Aslanzadeh Azari