Altså Hei først og fremst..
Jeg aner ikke hvor lang denne vil bli. Merkelig jeg kan ikke sette helt fingeren på hva som skjedde, men noe skjedde og jeg lærte endel av meg selv og livet generelt, eller mistet litt av magien på veien.. for så fant den igjen i meg selv og hjelp i fra andre.. for så er jeg her nå jeg er..
Men uansett nok kamuflert settning om min privat liv, hvor var jeg egentlig?
Jo er det egentlig ikke slik som her at vi ALLE prøver egentlig å gjøre så godt vi kan?
At vi ALLE, ALLER fleste da, ønsker å gjøre ting i beste mening. Vi vil egentlig bare oss og hverandre sitt beste?
Ikke sant? Jeg virkelig vil nå ønske det i mitt hjerte, at vi ALLER fleste ønsker hverandre sitt beste? Vi ønsker å ta hverandre sin hånd og dra hverandre opp i denne Verden.
Vi ønsker hverandre godt, vi ønsker å se hverandre smile på ekte. Ikke for at vi Må for at samfunnet krever av å se oss smile for vi er liksom så lykkelig…
Men vi smiler for vi har det helt fint der vi er. Eller rettere sagt jeg er fornøyd slik som det er nå foreløpig. Akkurat nå, jeg trenger å sette mer pris på og være mer takknemlig for det jeg har før jeg kan få mer.
Jeg kan ikke spør om å få eie mer tomt, mens jeg har nesten ikke har prioritert og brukt tid på å ta meg av tomten.
Men ja altså 2019 har vært litt av en WTF år for meg, det kan jeg med hånda på hjerte/rumpa å si… ;p
Men ja hvor var jeg nå hen egentlig?
Ja at vi prøver jo å bare være snille og gode, gjøre godt og bli elsket for det vi er? Vi gjør feil alle sammen, ingen av oss er perfekt. Men likevel… jeg vil nå tro vi gjør ting i beste mening.
Ut i fra hvor vi er i våres verden, altså vi gjør så godt vi kan ut av det vi har fått utdelt her i livet.
Det å streve etter mer blir ikke mer av det, det blir bare stress.
Men heller være takknemlig for det en har og det blir bare mer og mer jo mer takknemlig en er..
Tro meg, det er faktisk tilfelle…
Men alt i alt, vi ALLER fleste av oss mennesker, vi er jo egentlig god? Ikke sant? Vi vil jo hverandre vell, Vi ønsker jo ikke heve oss selv hele tiden og tenke bare på oss selv?
Altså ja jeg vet vi tenker MYE på oss selv i løpet av dagen. Vi har jævla mange tanker i løpet av en dag. Og mye av det handler om oss selv.
Men utenom det, så vil jeg tro og jeg velger fra nå av å tro vi mennesker vi vil hverandre vell. Vi vil og ønsker å se hverandre lykkes.
Vi ønsker å se på hverandre med forståelse i blikket. Hvert fall de menneskene jeg møter på min vei i fra nå av.
Egentlig kjenner jeg har lyst å komme meg i sånn stille tilstand. Andre kan prate. Men jeg ønsker å være stille. Jeg ønsker egentlig masse sex og være stille.
Nå i over ett år uten sex med annen person, jeg begynner å bli litt små rar. Men dette har jeg ikke skrevet, så vi later som dette ikke eksisterer her..
En velger selv hvilket sti en velger, til nå har jeg valgt mange stier der hodet fred ikke har vært prioritert tydeligvis. Men jeg kjenner jeg velger bare hodet fred fra nå.
Jeg vet ikke jeg har på følelsen jeg kommer til å dø ung, Men jeg trodde heller aldri jeg skulle bli 30, men så er jeg straks 41 gitt.
Men ja uansett før jeg dør, så ønsker jeg hvert fall å oppleve alle de følelsene jeg kan oppleve for å bruke opp hjerte mitt.
Men ja jeg hørte han Russel Brand si at han var avhengig av å være forelsket før han traff kona si.
Jeg kjente meg igjen i det han sa. Ikke at jeg har truffet kona hans altså, ei heller har en mann jeg da akkurat nå.
Men ja jeg ser fram til den dagen håper jeg der jeg har en mann ved siden av meg, der jeg kan også si som Russel Brand. At jeg også var avhengig av å være forelsket før jeg traff mannen min.
Ikke at jeg er avhengig av å være forelsket. Men heller jeg liker veldig godt følelsen av å være forelsket. Det gir meg en slags kick. Jeg ønsker jo helst å bli forelsket i samme mann mangt ganger i livet jeg da.
Men først trenger jeg den mannen som ønsker det samme som meg..
Men jeg vet ikke akkurat nå er jeg der jeg ønsker å tro vi alle gjør så godt vi kan. Vi aller fleste ønsker hverandre godt. Ønsker å se hverandre lykkes. Ønsker det beste for hverandre.
Julen er ikke lett års tid for meg. Selvom i år har det vært bedre enn noen gang før siden 2012.
Det er sårt årstid og jeg blir alltid ekstra tullerusk i denne tiden.
Akkurat nå er minstejenta ikke i form. Så det passet meg egentlig dårlig. For i dag hadde jeg lyst å gråte og være litt ekstra følsom.
Men det går nå fint. Hun er vant med mamma sin hun og hun er faktisk kreps, så hun er ett par hakk verre enn mamma sin… så ;p
Det blir godt med juleferie nå, sånn inni mellom julaften og nyttår. Når du ikke vet hvilket dag det er. Hva faen er det som skjer, og hva som var så viktig med å bruke så mye penger på gaver.
Altså når du har landet litt og ser ting med helt annet perspektiv. Også går du gjennom pengegavene du har fått også går du amok litt på salg, så er det samme loop med å være menneske igjen på nytt igjen..
Vi alle går inni mellom hamster hjulen av Matrix, uansett om vi ønsker det eller ikke. Så har systemet godt ballegrep på oss alle.
Du deilige fantastiske gode sjel, takk for du har dukket opp i mitt liv. Takk for du har alltid vært i mitt. Tusen takk til deg som jeg kommer til å treffe framover.
Jeg gleder meg til å se deg lykkes. Deilig deilig god bamseklem bare til deg..
Azadeh Aslanzadeh Azari