Jasså gitt, du har altså ikke gitt opp? Nei så fint og hyggelig da. Jeg er egentlig ikke noe skrive salig. Har hatt endel tankespinn som jeg ikke er ferdig med sånn helt egentlig.
Men jeg kjenner jeg driver og våkner litt i fra en slags dvale jeg har surret meg inn i siste snart 5 år. Altså etter traumen jeg opplevde for snart 5 år siden.
Jeg har gått gjennom hvert minste detalje over hva som jeg skal lære av alt dette her nå.
Jeg har kommet fram og tilbake til hel haug av ting. Men det som betyr mest for meg er Kjærligheten jeg føler er oppriktig og ærlig. Så om alt annet virker helt uforståelig så for det være så.
Kjærlighet er som kunst, ikke alltid en trenger å forstå, men bare henge med å skjønne hva en skal lære av det.
Det trengs ikke alltid å bety at leksen kommer til å gjøre vond opplevelse. Noen ganger kan det bare være faktisk morsomt å bli kjent med mennesker for en sesong og skape gode minner for livet.
Jeg tenker jeg ønsker å være mer åpen framover, ikke sånn vink for så er jeg din venn for alltid. Nope, dude. Det funker ikke så..
Men ellers ja jeg ønsker å være mer åpen. Treffe nye mennesker, skape nye gode bånd. Bare være i Kjærlighet og dele god energi når jeg kan by på meg selv. Og få ikke minst deilig god energi i retur.
Åhh jeg ser fram til Livet framover.
Jeg er takknemlig nok engang, jeg har faktisk tenkt at når den dagen kommer, min tid er ferdig her på denne jorden. Så ønsker jeg at hjerte mitt skal ha blitt godt brukt. Egentlig ønsker jeg at hjerte mitt skal ha blitt brukt helt opp gitt!
Jeg vil ikke sitte å ruge på mine følelser, jeg ønsker å dele det jeg har! Det er nå sikkert og vist.
Jeg kjenner det er deilig å kjenne sin kraft! Jeg er mektig Kvinne. Super heltinne av AleneMamma. Jeg har kommet så langt som dette på egen hånd. Jeg kommer til å klare meg helt nydelig framover.
Selvom det er ensomt noen ganger denne reisen.. men likevel du vet dem som er glad i deg, dem hører deg på en helt annen måte når du er stille..
Jeg kjenner meg takknemlig for alle dere og i hele tatt at jeg eksisterer i denne tid nå. Selvom jeg kjenner jeg har lyst å hoppe av sånn inni mellom..
Jeg er ingen bare en blogger jeg, jeg er healer. For faen, jeg har ikke gått gjennom ild og vann for kun å være blogger. Nope. Bloggingen er bare hobby. Ren hobby når jeg har tid og mulighet til å skrive.
Så lenge jeg ikke kan betale mine regninger med å blogge, så er det ren hobby!
Jeg er healer. Det er healer jeg er. Jeg kjenner jeg er glad og takknemlig for jeg er den jeg er.
Det å være ikke som alle andre er faktisk gave. Det å gi seg selv rom og trygghet nok kunne skille seg ut, til å ikke være som alle andre. Uansett hva enn det måtte være.
Jeg har ønsker om å være mer aktiv på min Instagram profil. Ikke så mye som det blir spam, men heller ta ting på sparket og gjøre legger ut ting uten at det skal tolkes som jeg er på jakt etter kjærest! Jeg vil bare ha nye vennskap/bekjentskap jeg framover.
Livet asså.. en kan enne dagen føle at en har mistet helt fotfestet og ikke vet helt hvor en skal begynne. For så går det en tid, så venner kroppen/hjernen seg til forandringen og alt er bare slik som det har vært før igjen.
Vi mennesker altså. Vi er så forunderlig deilig rare vesner. Jaja jeg gleder meg hvert fall til mange nye menneske møter framover.
Men for nå har jeg haug av klær våres å sortere og kaste og gi bort.
Hus å tømme. Det skal skje nå denne siden av året likevel. Jeg har så masse fint å se fram til. Ingen kan drepe sjelen min uten min tillatelse!
Bare det å eksistere her og nå i denne tid. Bare det å kunne for litt “gi faen” i om verden og ta på seg selv oksygen masken sin. Bare puste og gi seg selv lov til å føle på det å være menneske. Føle på det som trengs å føles for å komme seg videre.
Jeg er stadig i healing prosess i denne reisen. Det er som never ending story. Ikke at det er like tøffe tider som tidligere, nei det er noe annet nå.
Denne gangen føles nesten som å miste seg selv litt i denne reisen, for så prøve å lande litt og finne ut hvem jeg ønsker å være. Hvem jeg er egentlig.
Hva vil det si å være meg, hva er jeg? Hva ønsker jeg å være?
Alt jeg har gjort til nå ubevist og bevist. Og haug av ting jeg ikke er engang klar over som skjer rundt meg. Jeg kjenner meg som fremmed i mitt egen skall på en måte.
Kroppen har kjentes tung ut i flere dager tidligere, jeg følte meg som hundre år gammel. Jeg har bare hatt lyst å sove. Det betydde jo at jeg var helt feil spor. Men det har gått i bølger egentlig, det har gått veldig bra også. Hvordan har du hatt det siste tiden?
En kan ikke oppgradere DNA og det som er, uten å oppgradere alt som er rundt en. Inkludert seg selv på en måte. Altså det hjelper ikke å spise sunt forså tenke shity tanker hele tiden.
Det samme er det med oppgradering av DNA.
Det trengs rens overalt, Bekyttelse av energien sin. Det er hvert fall viktig.
Jeg trenger å si at jeg er takknemlig for alle mennesker i mitt liv, alle som vil være i mitt liv og alle som drar. God bless you all anyway. <3
Noen ganger blir vi så opphengt i ting som holder oss avhengig. Og når det blir borte, så blir en sittende å lengte etter noe som ikke er sunt.
Altså avhengighet er ikke sunt, uansett hva enn det måtte være. Så noe godt har det kommet ut av denne situasjonen. Jeg kjenner kjærlighet i mitt hjerte er real selvom ting ble som det ble.
Det er rart egentlig, hvordan forhold har blitt nå i disse dager. Som om “likes, hjerter, følger, liker, gif, ja whatever ja det kan tolkes så mangt og mye vist.
Det kan tolkes til det alt mulig egentlig, Ingen av oss ser på det feil heller, bare det at vi alle har forskjellige tolkninger av alt som er og alt vi gjør.
Så lenge vi ikke ser menneskene vi prater med ofte, så lager vi stort sett tolkning av hva vi tror dem tenker og blablabla. Hjernen vår elsker det tenke og tolke gitt.
Jeg kjenner meg ydmyk og takknemlig idag. TAKK Virkelig STOR TAKK til dere ALLE dere ute. For dere ALLE finnes. Vi er ALLE her for hverandre. Så jeg bare så takknemlig for å ha så mange gode mennesker rundt meg.
Fra min kjære gode familie som alltid er der. Til venner og bekjente og ja dere ALLE!! Ingen nevnt ingen glemt.
Noen ganger trenger vi å ta noen steg tilbake for å finne ut nok engang hva en er.
Her nede nå foreløpig fant jeg noe som jeg har vist litt glemt.
Jeg er Kjærlighet. Det er det jeg Er!
Selvom jeg humper og bumper for øyeblikket akkurat nå. Uten å skjønne helt selv hvorfor.. Veldig intens tid det er nå sikkert.
Jeg tenker det viktigste er egentlig å kjenne seg selvsikker i sin egen gode skinn. Kjenne seg i ett med seg selv. Lande litt i seg selv, puste.
Jeg har tro på det finnes kjærlighet der for alle.
Så klart ønsker alle å vite om dem ikke er alene med sine store følelser. Det er rart å tenke at det finnes mennesker der som har gjort alt mulig rart med deg, i sine fantasier så klart, uten at du selv er klar over det selv engang..
Jeg er svært så takknemlig for deg, for du er innom her. For du finnes. Takk for du finnes!! Takk for du gjør så godt du kan. Takk for du kjemper videre, selvom noen ganger er det ikke noe håp å holde ved.
Bare så du vet det. Jeg er virkelig glad i deg. Du fantastiske nydelige sjel.
God deilig bamseklem akkurat til deg.. <3
Måtte alt godt dale ned til deg og dine. Måtte vi ha forståelse for hverandre denne tiden som kommer.
Måtte vi elske hverandre og være ærlig med hverandre. Måtte vi ta med hjerte vårt og gi godhet til Alle rundt oss.
Måtte alle ha mat og drikke i denne hellig tiden framover.
Måtte vi Alle Kjenne På Kjærligheten fra våres nærmeste.
Måtte vi ha tillit til at alt ordne seg for det beste.. <3
Og du.. smil alltid tilbake når noen smiler til deg..
Jeg ønsker meg en god bamseklem jeg.. så det er bare å dele ut når du ser meg..
Azadeh Aslanzadeh Azari