Rart egentlig, denne tilstanden har jeg ikke vært i før nå. Jeg vet ikke om det er flere som kjenner seg igjen i dette. Men det finner jeg vel ut av på Sosial media de nærmeste dagene.
Men det føles som, jeg er meg nå, og jeg var den gang. Ikke at jeg er så mye forandret sånn ellers.
Fortsatt meg, men bare noe skjedde bare innvendig inn i meg.
Som en slags rastløshet begynner å gi slipp. Begynne å roe seg ned. Du vet den der følelsen der du rister på bena eller whatever.. Ja den ja, den ga slipp for nå..
Akkurat som, mannfolkene når dem har det godt, da slipper dem magen ut og klapper seg selv på magen. Det er skikkelig søtt å se den rette mannen gjøre så så klart.
Det kjentes bare godt nå å slappe av. Altså alt jeg gjør nå. Det gjør jeg for min del. For jeg elsker meg selv så pass. At jeg vil elske deg like mye.
Alt jeg gjør nå, er for min egen del. For jeg skal ha det bra i min hodet. i min sjel. At jeg kan stå på mine egne ben. At jeg kan puste meg gjennom dagene mine til den tiden kommer.
Altså min tid kommer der jeg føler jeg har noe jeg har virkelig jeg ønsker å dele med en mann.
Jeg vet jeg har sagt at jeg er klar for date og slikt. Nei jeg er ikke klar til slikt i hele tatt nå. Jeg har ikke engang fått skilsmisse papirene mine i orden!
I mars/april neste år, da kan jeg begynne å tenke på slikt. Fram til da så har jeg studie, barna, meg selv å tenke på.
Det å virkelig skjønne hvor mektig hvordan handlinger er og hvor mye vi er linket sammen, det har vært hardeste leksen for meg å lære. På godt og vondt.
Mye godt da så klart. Jeg er takknemlig for jeg har overlevd nok ett år. Selvom det har vært tøft mangt ganger å stå opp!
Det handler om å ri gjennom dagene sine og jobbe med sine demoner.
Selvtillit er noe jeg trenger å jobbe med framover. Det er nå hvert fall sikkert. Er du med meg?
Ja når en blir velsignet med en ny dag å stå opp til, så har en bare det å velge å se på det som velsignelse.
Selvom noen ganger er det tøft og en trenger å lete etter noe å være takknemlig for..
Det å bare trene igjen etter mange år med pause. Jeezez, det å komme i gang er tungt altså.
Jeg er stolt av meg selv, for hvert endring jeg klarer å gjøre. For hvert sunnere vane jeg klarer å legge til rette.
Litt etter litt har det har det vært. Jeg er stolt jeg over alle de valgene jeg har tatt utenfor min komfort sone.
Selvom det har kostet meg mye siste 15-18 månedene.. mange mennsker jeg har gitt slipp på. Mange som bare sklidd i fra..
Men ja, det er rart egentlig jeg husker omtrendt ingenting. Akkurat som jeg våknet nå i fra en slags dvale jeg var i. En slags overleve dvale.
Som om jeg er her nå. Henne jeg var for litt siden kommer jeg aldri til å bli igjen..
Men ja samtidig så er jeg fortsatt meg selv. Alt det rare jeg kommer til å finne på å si. Det er bare meg uansett!
Men du, du vet at alt kommer til å ordne seg? Om du ønsker det så klart.
Om du vil lage deg selv masse hodebry, så velger du masse rart. Men om du vil det skal ordne seg. Så ønsker du deg nettopp det!
Jeg ønsker meg selv godt. Jeg ønsker deg godt. Jeg ønsker oss alle godt.
Du vakre nydelige sjel. Lag deg selv en Fantatisk fin helg. Tusen takk for du finnes. Du er Viktig bare så du vet det.. <3
Dagens middag ble FredagsNachos! Digg asså.. Skulle gjerne delt masse mat med deg
Azadeh Aslanzadeh Azari