Jeg slo opp med henne, jeg ønsket ikke lenger til å ta henne med meg, det har vært tungt og tøft, det har vært mye usikkerhet og ensomt, det har vært for mange å ta hensyn til, det har vært for mye bør å bære på alene.
Jeg slo opp og kommer til og aldri å gå tilbake til den kvinnen jeg var.
Jeg tok med meg henne, lille indre barnet overalt hun ønsket å ha meg med, vi holdt hverandre i hånden. Vi gjorde de tingene jeg har gjort med mine barn. Hun smilte og var så glad og lykkelig. Hun var så stolt over å ha meg med seg rundt. Stolt av å ha noen der som kunne gi henne den tryggheten hun trengte.
Jeg var til å med med henne der hvor hun har følt seg alene gjennom barndomen. Jeg ga henne trygghet, helt mot slutten, når hun var klar, holdt jeg rundt henne hardt. Jeg ga henne god klem. Jeg hvisket stille, jeg elsker deg, du er trygg, du kan gi slipp nå.
Forså når hun var klar selv til gå, løftet jeg henne opp, og lille barnet ble til lys og kjærlighet og ble i ett med denne Kvinnen jeg er idag.
Tusen takk min kjære lille indrebarn nok engang . For alle de leksene du har lært meg, tusen takk for all godhet du hadde da og all godhet jeg kan bære videre med meg.
Tusen takk for du holdt ut, selvom livet var så hardt og tøft mange ganger. Tusen takk for du har alltid gått tilbake til familien og hatt tillit til dem.
Å gi slipp på sine greier kan være like tøft som å gi slipp på en person. For det er jo endel av oss som vi sier farvel til. En tidligere versjon, det kan være så skremmende at noen ikke ønsker engang å gå den veien.
Dem forblir i sin egen boble, for der er det ingenting nytt og skummelt. Der er det slik som har alltid vært før..
Gi slipp for å kunne komme seg videre riktig, i riktig retning. Med riktig retning mener jeg. Riktig retning innover meg selv. Hvor jeg føler meg hel og i balanse.
Kjenne at jeg ikke trenger å tenke det verste med engang når noe skjer, ikke at det betyr at jeg ikke blir påvirket av det. Så klart blir jeg det. Ble testet med det samme jeg stod opp i dag gitt.
Men heller velge og ikke lenger se på ting som verdens ende. Men heller fokusere på min reaksjon, bli bevist på min følelsesregister.
Bli bevisst på hvordan jeg reagerer.
Fokusere mer på lærdomen, hva skal jeg lære av dette? Hvor mye av min energi ønsker jeg å gi bort til dette?
Det handler ikke lenger om å være utslettende. Være dørmatte, slik at andre kan bare komme og gå når det måtte passe dem. Nei langt der i fra..
Men heller være stødig i sin grunn, selvom en har pms og skal få snart mensen, så trenger en ikke å gå i strupen på noen. Men likevel dont test me heller.. Jeg orker ikke engang å finne det ut akkurat nå. Du er advart.. ;p
Det betyr ikke at jeg ikke lenger reagerer, men istedenfor redsel om å bli forlatt i blikket, er det visdom og forståelse.
Men ja, det betyr ikke at jeg vil tåle alt alltid. Nope, det orker jeg ikke.
Om en ikke blir hel i seg selv, om en forbinder sin helhet med en annen, så vil en alltid gå tilbake til å føle seg halv når en ikke har noen der.
Jeg har vært slik, jeg har trengt noen der jeg kan ha i hjerte mitt, som gjør hodet mitt opptatt.
Akkurat som en slags selvpining abonnement. Å gå rundt i hamster hjul, springe rundt halen sin, på let etter noe å gjøre hodet opptatt. Selvdestruktive tanker, som førte til paralyserte handlinger..
Da har jeg vært innom den rollen og, da vet jeg hvert fall hvordan det kjennes og føles, når andre måtte snakke om det.
Du skjønner, vi mennesker vi ønsker jo egentlig dypt i oss selv å bli forstått. Ønsker å bli tilgitt, ønsker å bli elsket. Vi ønsker andre synes godt om oss, vi også å gjøre andre godt. De fleste av oss da..
Men ja vi lærer oss også, ikke bry oss over destruktive tilbakemeldinger, men bry oss mer om konstruktive tilbakemeldinger om oss selv, der vi kan vokse som person. Så sant vi har selvinnsikt da.
Vi slutter med å lage unnskyldninger for oss selv, vi innrømmer når vi har gjort feil og beklager oss lettere. Vi forstår mer og tilgir oftere. Vi går lettere videre.
Vi forstår energien vår er hellig. Vi er magnetisk. Vi deler energien vår med omhu og slutter med å være selvutslettende. Men heller mer vis i våres hjelpe andre handlinger.
Det føles egentlig godt å bli eldre. Bli mer roligere i sin sjel, bli mer selvsikker i seg selv. Jeg digger det. Gled deg du som gruer deg til å bli 40 …
Det er faktisk ikke så verst i hele tatt. Jeg har digget det siden dag 1. Det har vært helt fantastisk å bli 40. Selvom jeg har gruet meg i 10 år. Merkelig greier.
Vi er alle i forskjellige stadie her i livet, det er ikke konkurranse. Det handler egentlig om for meg nå å se velsignelser jeg har i livet nå. Hva jeg kan skape av det jeg har. Det handler om gjødsle det godt nok alt jeg har rundt meg nå. Slik at det blomstrer.
Det handler om å gi min energi der jeg blir tiltrukket, der jeg kjenner ro, der jeg kjenner jeg vokser.
For meg handler det om nå å se ALT jeg har av velsignelser og gaver jeg har fått til nå, og skape gode ekte relasjoner. Få til av ting jeg har fått tildelt nå. Se hva jeg kan skape med det. Det handler om å høre på kroppen min hva den prøver å fortelle meg. Hvor den ønsker meg å være.
Det handler om å gi meg selv tid til å heale etter 39 år med forskjellige traumer. For meg handler det om nå å vise meg selv forståelse og omsorg til å kunne stå rolig i meg selv.
For meg handler det om å sette tydelige grenser. Selvom jeg er den jeg er. Så betyr det ikke at du selvom du måtte være barnet mitt, at du kan behandle meg dårlig.
Selvom du har din oppfatning av din virkelighet, altså dine synspunkter og meninger om hva du tror. Om vi ikke har dialog sammen. Så hold dine synser for deg selv.
For meg handler det om, jeg trenger ikke alltid ta kontakt med andre. Dem kan også ta kontakt. All forhold går begge veier.
Og ja gi slipp på måtte ha kontroll over situasjoner som er utenfor min kontroll. Woooo damn Girl. Den har vært tøff å gi slipp på. Så det handler om for meg nå rett og slett ha tillit til å ikke ha kontroll.
Bare la ting skje, der det er ment for å skje. Bare flyte med enda mer for hverdag som går.
Ja det blir spennende dette, hva slags kvinne jeg kommer til å bli jo eldre jeg blir. Jeg liker meg selv nå jeg, om jeg er en av de heldige og er velsignet med til å kunne oppleve å bli eldre. Så ser jeg vel hvordan jeg blir.
Men fram til da, ønsker jeg å bli enda mer hel i meg selv. Ønsker jeg å kjenne at jeg er GLAD og lykkelig bare av å være meg. Den jeg er. Jeg trenger meg til å være glad og lykkelig. Slik at jeg ønsker å dele denne gleden med deg.
Du skjønner om en ikke er lykkelig med seg selv, så vil en alltid kun være lykkelig i forhold. Så når forhold tar slutt, så går en tilbake til å være ulykkelig. Dessuten så forventer en at det er alltid en annen sin jobb å gjøre deg lykkelig.
Men sannheten er, det er ingen andre sin jobb at du skal være lykkelig! Det er din jobb. Det betyr ikke at du skal sette en maske på og synes alt er bare OK greit. Nei nei kjære deg.
HEALING IS FUCKING HARD!! Det er selvdisiplin, mye av alt, fram og tilbake like langt og mye godt og velsignelser. Bare en våger å gå den veien…
Kjære vakre sjel som er innom min blogg, tusen takk for nettopp du var her nå og leste mine følelse-tanker nok engang. Jeg ønsker deg en deilig dag. Der du måtte gjøre akkurat det du har lyst til for å føle deg bedre.
Måtte du alltid finne håp hvor enn du vandrer. Måtte du alltid våge å ta sjanser i livet. Måtte du være elsket hvor enn du er..
Lag deg selv en deilig koselig lun dag du vakre sjel..
Azadeh Aslanzadeh Azari