Hva er det som gjør at jeg har gjemt meg bort slik egentlig? Jeg kjenner at jeg er snart helt ferdig med å gjemme meg vekk. Jeg har lyst å komme meg mer ut. Gjøre nyttige ting igjen. Kjenne på livet igjen.
Jeg klarer ikke helt å tro at det er ny vinter snart her allerede. Tiden går så sakte fort…
Altså det er jo super hyggelig å blogge, når jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker der ute! Helt utrolig at det finnes så mange sterke gode personligheter der. Jeg er så stolt av å se så mange som gir så mye av seg selv.
Kunne gjerne brukt hele dagen å surfet på facebook og beundret hvert enkelt av dere og hentet inspirasjon. Men jeg tror kanskje jeg kan bli oppfattet som luremus også.
Uten at jeg har vært egentlig klar over signalene mine. Hva slags signaler jeg deler ut av å bare være meg selv. Altså slik som jeg er og min flørtende personlighet.
Men ja hva blir menn da når dem er luremus? Lurepikk?
Men blir en automatisk luremus/pikk bare for en har flørtende personlighet? Er det forbudt å flørte?
Betyr det for deg, at vi er gift og har 3 barn og volvo om jeg flørter litt med deg?
Er er det greit at jeg synes du er nydelig, uten at det skal bety noe mer?
Nå datt jeg ut av alt jeg skulle egentlig skrive, så jeg tar meg en pause jeg.. men dette merker du ikke så stort av som vanlig…
Alt begynner i en selv, jeg kan ikke skape ting jeg ikke har i meg selv. Jeg trenger å kjenne i meg de tingene jeg trenger å tiltrekke meg. Altså elendighet søker elendighet. Kjærlighet søker Kjærlighet.
Om jeg føler meg helt i bunn, så trenger jeg å gi meg selv tid til å komme meg tilbake til meg selv igjen. Om en presser seg selv hele tiden uten å ta hensyn til seg selv.
Så vil en bli tilslutt bare bli nødt til å gjøre det. Og det pleier å være noe dramatisk gitt. Kroppen sier i fra på en eller annen måte.
Alt er alltid i bevegelse, vi er heldigvis alltid i bevegelse, så jeg har tro på bedre tider framover.
Jeg har tenkt som sagt å gå gjennom mine verdier, mine rutiner, hverdagen min. Hva jeg trenger for å få det bedre! Uten å kaste skyld over til noen andre. Men ta hele ansvar for meg selv. Rett og slett gjør mer av det som gir livsglede.
Hva jeg trenger å kjenne ro i kropp og sinn. Peace of fucking mind rett og slett.
Ingen og ingenting i verden spiller noe rolle om en ikke har Peace of mind.
En kan bli så oppslukt i “HVA MER DER UTE” og glemme litt nok engang Her og Nå, være takknemlig for at en har alt en trenger og vel så det.
Jeg har nydelig fantastisk familie rundt meg, som virkelig er glad i oss og har alltid vært der. Jeg har gode venner, jeg har nydelige barn. Jeg har varme, mat og alt jeg trenger. Det er velsignelser i alt som er.
Også heller kjenne seg trygg i seg selv igjen! Så lenge en går rundt i en hamster-hjul og oppfører seg som det ikke finnes noe løsning. Så kommer løsningene heller ikke..
Men om en flytter fokuset innover, innover seg selv. Finne hva er greia med at dette trigger meg? Også kanskje se seg selv i ting og tang. Og finne sine svar i seg selv.
Hva en vil egentlig? Hva en egentlig vil være? Om en vil være liten eller Stor? Altså ikke asshole stor. Om du trenger å være asshole for å føle deg stor. Så har jeg en nyhet til deg, da er du jævla liten. For å si det mildt!
Men jeg satser på slike personligheter ikke leser her. Så vi fortsetter bare videre….
Men ja reflektere over seg selv, hvordan en reagerer på forskjellige ting. Hvor en blir trigget. Hva som trigger en, hvor lenge ønsker en å bli trigget på samme tingen? Hva en vil videre?
Hva ønsker en å oppnå? Hva en ønsker seg videre?
Ja du skjønner mange spørsmål og noe svar dukker opp.
Men en ting er sikkert, jeg har med mine 3 tidligere forhold vært sammen med, altså jeg kan med hånda på hjerte si at jeg har hatt mange fine koselige gode stunder med alle mine X.
Selvom jeg hører stadig rykter om annet noen ganger, men likevel jeg velger heller å huske de gode stundene og ta dem med meg videre i hjerte framover.
Men uansett, altså dem er nå hvis vi tar ut i fra min perspektiv for jeg er den jeg er. Alle mine tre x er snill, men dem skjønte ikke hva dem hadde før dem mistet meg.
Men så kom jeg til å tenke. Det er ikke slik egentlig. Jeg skjønte jo dette når Glenn tok selvmord. Men jeg glemte det vist på veien.
Jeg kan ikke gjøre noe som helst, som gjør at det menneske jeg er sammen med, ser det samme som jeg ser. Jeg kan ikke skrike og hyle, eller gråte, eller bli sint eller what so fucking ever, som vil gjør at han ser det jeg ser.
Mange av oss mennesker er stadig i utvikling. Vi liker å utvikle oss videre. Vi gjør det for oss selv, for vi merker det gjør noe med oss selv.
Men ja jeg tok det svært så personlig og følte meg ikke verdsatt. Men sannheten er, ingen kan tvinge på noen utvikling om en ikke er klar for det.
Utvikling er frivillig. Men det betyr ikke at en er bunden fast resten av livet å være sammen med noen som ikke ønsker å utvikle seg. Det blir kræsj bom bang for min del.
Det har jo egentlig ingenting med meg å gjøre i hele tatt, når jeg tenker meg om. At jeg har følt meg lite verdsatt. Men jeg er nå takknemlig for jeg har funnet greia.
Men ja jeg trenger også å nevne, at denne bloggingen kan gi helt feil bilder av meg også.
Kanskje, jeg trenger å oppklare at jeg er ikke bare country, dronning-romantikker, selvom jeg er snill og grei, så har jeg alle mine sider likevel. Du kan spør hvem som helst av mine nærmeste, dem kan bekrefte hvor menneskelig jeg kan være jeg også.
Så om du har noe rosa boble syn om meg, så trenger du kanskje å riste den av deg. Jeg er bare menneske jeg også.
Men ja du skjønner Bro, i bunn og grunn. Vi alle er litt fucked up. Så om du vil ikke bli mer fuck up selv, ta en tur innover, og når du finner noe der du ønsker å dele. Så deler du det med mennesker rundt deg.
Vi kan velge å være overflatisk og være passiv tilskuer til alt som skjer. Eller bestemme selv hvordan vi ønsker å ha det.
Fine fancy ord altså, ikke sant? Men det er faktisk så. Selvom mange faktorer spiller inn. Så er det likevel slik.
Du skjønner om du ikke går etter det du vil ha. Så vil det heller aldri bli din heller…
Jeg har planer om å gå innover jeg. Finne min stemme igjen. Finne kraften min igjen. Kjenne på kraft og styrken den gir meg.
La den omringe hele meg.
La den vokse og ta så mye plass at jeg ønsker å mikse den med Kjærlighet og dele det videre.
En siste ting før jeg går for denne gangen, du som deler meme om, skap deg ett liv der du ikke trenger å rømme i fra det.
Tja, da har du aldri vært en Perser og bodd i siste land før Nordpolen, altså Norge. Og bodd her i Vinterstid. Det er magisk og nydelig jada. Det er jævlig kaldt også.
Jeg husker enda da hjernen min nesten frøs til is, bare jeg gikk ut av huset da det var -33 °C altså -27.4 °F.
Så hver vinter har jeg våte fantasi om å rømme til Mexico, men det er bare noe jeg sier. Ikke bokstavelig ment. Jeezez alt en trenger å måtte forklare… ;p
Men du fantastiske deg. Takk for du var innom her og leste hos meg. Jeg er så glad for akkurat du er innom her hos meg.
Måtte alt godt du trenge dale ned til deg. Måtte du være grei med deg selv og dem du treffer på din vei.
Måtte dine dager bli akkurat slik som du ønsker det selv.
Take Care <3
Azadeh Aslanzadeh Azari