Men ja, det hadde vært digg altså, slippe alt en har i hendene og bare nyte at en har høstferie. Men nå har jeg vært slapp en god stund føler jeg.
Det er virkelig viktig med å holde seg i rutine. Men jammen altså det er hardt å lande. Trenger nok å komme meg en stund i Nepal eller noe så, jeg vet ikke.
Men jeg bare trenger å si en ting, jeg er familie kvinne. Min familie betyr alt for meg. Jeg er vokst opp med stor familie rundt meg, selvom det ble minket da og ble bare oss søstre og foreldrene mine. Men ja Møblert familiekjær hjem.
Selvom jeg har gjort stort sett opprør da, under oppveksten. Dermed forstår jeg eldste datteren min godt jeg. Jeg tenker hun kan være glad for ingen av mine søstre ble mamma hennes. *Humrer godt for meg selv*
Men ja det er vel faser for alle i livet, jeg har da vært kalv selv. Så jeg kan ikke forvente at mine ungdommer skal elske meg noe særlig nå.
Jeg får bare være takknemlig for den lille kontakten vi har heller.. Enn å være lei meg for å ikke få mer.
Det er nå rart altså, noe skjer med dem etter dem blir 13. Akkurat som bombe blir utløst. Dem forandrer seg helt sånn plutselig. I fra “mamma er magisk” til mamma “hold deg unna meg”!!! Hva skjer da? Sier jeg bare..
Men ja jeg nyter hun minste min nå for alt det er verdt. Jeg elsker hvert eneste blikk og hver gang jeg kjenner min “egoistisk” behov blir dekket. Det er så deilig å være mamma til småtroll altså. Dem er så gode og herlige.
Dem er gode og herlige i alle alder så klart, men en periode er vel mindre sjarmerende enn det andre. Jeg har jo tross alt vært der selv. Så jeg kan ikke si stort jeg gitt..
Det blir morsomt å se hvordan dem blir når dem blir voksen engang, dem er nå gode hele gjengen på hver sin måte så klart!
Men ja hvor var jeg hen nå egentlig? Hmmm
Ja det å gi seg selv lov til å ta fri.
Altså det er heller ikke sunt, det er tegn på traume, når en hele tiden trenger å gjøre noe. Det er tegn på noe som ikke stemmer helt. En trenger å lytte mer til kroppen sin rett og slett.
Høre litt hva den har å si. Jeg sier ikke det er enkelt i alle situasjoner.
Vi alle kan til tider tro at vi vet på forhånd hvordan vi kunne ha reagert i visse situasjoner.
Men sannheten er du vet ikke en shit, for å si det mildt! Ingen av oss vet hvordan vi ville ha reagert før vi opplever det selv. Uansett hva det måtte være. Vi føle med, ja så klart. Det er noe annet.
Så lenge vi ikke har det Registert i vårt følelseregister, så har vi rett og slett ikke peiling.
Med andre ord, ikke vær hard med deg selv, det er ikke hverdag vi er like sterke til å takle alt som kommer mot oss.
Men å velge å bli i en komfort sone er heller ikke sunt, med komfort sone mener jeg, offerrollen. Der stakkars meg bare, altså det er lov å synes synd på seg selv i ny og ne.
Vi alle kan være store babyer til tider. Og det er nå bare godt å få gråtet ut slike ego tårer. Det er forresten da ansiktet mitt hovner opp og jeg ser merkelig ut..
Men ja det er nå så..
For å si det slik, vi alle går vel innom de aller fleste av rollene, før vi finner ut hva som funket best for oss. Hvor vi ønsker å være i dette livet.
Noen stopper bare opp etter en periode studie. Er trofast i jobben sin. Holder ut i hundre år.
Men så har vi noen som elsker å studere. Studerer hele livet sitt og blir noe skikkelig viktig. Også har vi dem som ikke finner fotfeste, har vært innom det meste før. Vil bare oppleve ting for så gå annen vei videre.. Altså slik som meg selv..
For å si det slik, jeg liker denne oppturen mye bedre. Jeg liker dette mye bedre.
Selvom jeg føler liten noen ganger og vil føle meg trygg i armene til en.. Men det er nå så..
Det å sitte her jeg gjør nå, og se tilbake på sitt liv. Det er da en skjønner for seg selv om hvorfor ting måtte bli slik som dem ble, alt en trenger å oppleve.
Alt en trenger å finne seg i. Siste årene har vært så rar, ingenting hang i sammen, før nå så klart.
Nå skjønner jeg mer og mer om hva som egentlig skjedde med meg da.
Vi mennesker altså, så mye som er koblet sammen. Også går vi rundt i halen vår og prøver å finne svarene, utenfor oss selv.
De periodene i livet mitt, der jeg har virkelig følt meg ute av kontakt med meg selv. Det er da jeg har hele tiden stolt mer på andre og annet som er utenfor meg selv. Enn å ha tillit til meg selv.
Til mine egne evner, til min egen stemme. Men ja noen dager er igjen vanskeligere enn andre. Ingen er alltid på topp. Dem som sier at dem er alltid på topp. Så kan jeg si, good for you then.
Men vanligvis oss andre dødelige mennesker har opp og ned turer. Alt er Ying og Yang, det er balanse i alt. Om det hadde ikke vært for nedturene, så hadde vi heller ikke lært oss takknemlighet.
Da hadde vi heller ikke lært oss å bli ydmyk, og skjønne hvor liten vi egentlig er. Hvor lite kontroll vi har egentlig over alt som er.
For så der i fra finne styrken i oss selv. Finne mot til å være oss selv, mot til å gjøre det som føles riktig i vårt hjerte!
Det betyr ikke at en er ego, bare for en vil starte med seg selv. Tvert imot, det er da en lærer seg å bli oppmerksom på andre. Når en blir mer oppmerksom over seg selv og sine behov.
Men ja noen av oss er født med “omsorg”antenner. Så vi ser lettere andre som ikke har det bra.
Men ja hvor var jeg egentlig? Du skjønner jeg tok en pause her nå, så jeg ramlet ut av alt jeg har tenkt og skrevet. Jeg kan ikke akkurat ta det bort og begynne helt forfra.
Nei jeg orker ikke alltid å lese alt tilbake, det gjør jeg til sist. Nå er det så pass sent, så jeg orker ikke å lese alt mer enn nødvendig..
oioi dette ble dagbok, jaja nå har du noe å lese på mens du ligger der og kjeder deg. Så jeg synes det er bare koselig at akkurat du er innom og bruker din tid her hos meg.
Kanskje det er derfor folk liker å komme tilbake, jeg skriver så personlig. Men jeg synes det er hyggeligere jeg da.
Åh jeg har begynt å bli sulten på kvelden, det er ikke helt bra altså. Føler hele systemet mitt ble bare tull etter ett par dager borte.
Men ja, har ikke hatt så mye behov for mye mat heller. Det ble voldsomt med mat, 2 døgn med buffe morgen til kveld. Men ja det var nå digg da. Selvom jeg føler meg fortsatt mett. Hvert fall på dagtid gitt..
Jeg føler jeg har enda ikke kommet meg etter to dager på drikke og spisetur. Det er gift for healere og drikke alkohol. Men jeg drikker så sjeldent, så når jeg først drikker. Så koser jeg meg med god samvittighet.
Men kroppen min har det ikke bra i hele tatt, nå har jeg tygget på mine enzymer søte små piller. Dem funker det er nå sikkert og vist! Deilig å slippe å gå rundt med å være oppblåst i magen.
Men ja jeg har trengt å faste og samtidig har jeg vært sulten på kveldene. Ja hele rutinen min har snudd seg. Så jeg trenger en Level up rett og slett.
Jeg tar det som det kommer jeg da, ønsker ikke å legge noe press på meg selv. Men heller mer fokusert enn tåkete blikk.
Jeg har egentlig lyst å skrive bøker, jeg kjenner det er bra dette å blogge. Men samtidig tenker jeg etter nyttår, kanskje mot våren at jeg blogger i ny og ne og har full fokus på bøker.
Jeg tenker jeg har jo lyst å komme meg videre, og blogg er jo morsomt. Men det blir ikke mye penger i kassen av å få prøve ting og tang heller.
Men ja ikke at jeg har tatt i mot så mye slikt da. Men likevel, vi får se hva det blir. Jeg tar alt slik som det kommer. Rett og slett Flow…
Akkurat nå siste dagene har det vært veldig opp og ned. Men ikke slik som før ned. Bare menneskelig behov ned..
Jaja vakre nydelige sjel. Vi sees nå plutselig igjen, jeg har lyst å lytte jeg. Føler jeg har tenkt og snakket så mye… men dette sier jeg nesten hverdag omtrent. Så det er ikke noe nytt dette gitt
Fantastiske fine deg, lag deg selv noen deilige later dager. Du fortjener å kjenne på roen og kjenne at du er trygg akkurat der du er i livet.
Stor god bamseklem akkurat til deg du vakre rare menneske, måtte alt godt du trenge dale ned til deg.. <3
___Tuddelidu___
Azadeh Aslanzadeh Azari