Tapere, er som oftes ikke dem som ikke har stort. Men heller dem som har faktisk kommet ett stykke i arbeidslivet.
Med tapere mener jeg, dem uten sjel. Dem som er bitter for ett eller annet. Dem som ikke klarer å tilgi. Dem som sitter fast i ett eller annet i barndommen, dem ikke ønsker å gi slipp på.
Mennesker som bærer på sjalusi og nag. Mennesker som alltid peker på andre. Mennesker som mobber! Mennesker som elsker å såre andre.
Jeg kjenner bølger av følelser, tok plass i meg, noen timer etter da jeg la ut innlegg om fred og godt på min private fb profil.
Tapere ønsker ikke å se deg Vinne. De aller verste taperne ønsker deg ingenting godt.
Det er synd i dem egentlig, men samtidig. Om en ikke hadde hatt hatere, så hadde en gjort noe feil.
Jeg kjenner meg splittet. Så har jeg valget da, om å ønske dem like vondt tilbake, eller bare sende dem healing nok engang og si stort Fuck you og male huset videre..
I går kveld, bestemte jeg meg for å male, skjønner du. Og jeg kan ikke skjønne hva jeg tenkte med når jeg synes det ble kult med gult. Så kult at jeg ikke engang orket å male det ferdig liksom.
Overalt blir maling når jeg maler, jeg er utålmodig vist som faen når det kommer til å male hus og hjem. Så jeg bare maler, hele meg ser ut som har skiftet nasjonalitet.
Så jeg tenkte jeg skal klappe meg selv på skulderen for hvor langt jeg har kommet, jeg skal skrike, jeg skal gråte. Jeg skal ri meg gjennom følelsene som kommer nok engang.
La dem komme og gå, og høre hva dem har å fortelle meg. Om ikke noe nytt så får dem kjærlighet nok til å gå.
Tillit!!!! Når en vibrerer i tillits og kjærlighet frekvens, så vil en tiltrekke seg nettopp det også.
Jeg tenker dem som føler deg, dem som hører deg, dem som spiller toner som ditt hjerte hører..
Dem som hører deg når du er stille, dem som virkelig er glad i deg og forstår deg ofte..
Dem som du inni mellom gjør gæren, dem som gjør deg inni mellom gæren. Dem som er der når du trenger dem mest. Dem som er der selvom du ikke har annet å tilby enn dine tomme hender..
Dem som bryr seg på virkelig, dem vil ikke gi slipp på deg! Dem er nå din sjels familie.
Ikke forvirre deg selv med hatere og de nysgjerrige, som holder seg igjen bare for sine ego grunner. Dem som forteller deg de tingene du vil høre, dem som forer din usikkerhet. Dem som ikke ønsker å se deg vokse. Ikke forvirr deg selv med å ha dem med i beregningen..
nei nei…
Dem du trenger i ditt liv, er Dem som hører deg når du er stille, dem som er bare der, for du vet dem er der.
Dem som du dytter bort, men likevel leser dine grunner til nettopp din oppførsel.
Dem som ikke glemmer din godhet, selvom du steller i stand dine drama greier..
Selvom dere ikke er i nærheten engang, men likevel du vet dem er der..
Det er dem du trenger å ta vare på..
Har du tenkt på det noen ganger, at noen mennesker som er milevis borte, kan få deg til å føle deg mindre ensom. Enn dem en er rundt med…
Verste tingen er ikke å ende opp alene tross alt, verste tingen er å ende opp med mennesker som får deg til å føle deg alene, det er nå så sant som faen…
Du, følelser er til å utforskes. Vi mennesker trenger å gi hverandre tid og rom til å vokse, til å bare være. Til å lære.
Ingen krav i verden kan få noen til å vokse og lære ting fortere..
Vi trenger virkelig å være god mot hverandre, ta vare på hverandre. Vi trenger alle hverandre. Tenk om alle kunne bli født med alle sine skruer på plass tenker jeg bare..
Altså å ha noen skruer løs kan jo være bra altså, men å mangle noen helt. Det er noe annet!
Nå har jeg begynt på studie, jeg tenker høye tanker. Jeg kommer til å blogge mindre. Men jeg har nye veier. Det kommer mer om det etterhvert.
Fram til da, så har jeg å male resten av plassen ferdig og fokusere på studie og privatlivet så klart.
I dag ønsker jeg å fokusere på pusten. Hatere er ikke noe vits i å hate tilbake gitt.
Jeg går for kjærlighet. Hat er virkelig en tung bør å bære. Det skal en asshole til for å kunne bære på slikt bitterhet. Jeg har dusjet nå, så klart, jeg tenkte å hoppe i dusjen igjen.
Trenger å dusje av meg denne energi utvekslingen som har vært, stakkars barn.. tenker jeg bare.
Livet altså..
Ingen er perfekt, ingenting er perfekt. Ingen er skyldig eller uskyldig. Om vi ALLE hadde stått opp imorgen med denne forståelsen om vi er Alle En! Vi alle trenger hverandre for å overleve.
Tenk så mye godt og kjærlighet vi kunne da skapt sammen. Men så er vi mennesker og drama finnes det overalt hvor enn vi er..
Men dessverre noen ganger er det sine egen aper i sirkus en har med å gjøre. Så en kan ikke bare snu seg og gå, eller kaste dem ut av hus heller…
Til neste gang..
Sist Sjans til å handle på KJEMPE SALG!! annonse
Azadeh Aslanzadeh Azari