Eller det er nå ikke alltid heller at easy come, easy go. Jeg har hvert fall erfaring med det som kommer lett, er vanskeligere å bli kvitt gitt, på godt og vondt. Så lekse lært for godt. Ikke gå for annet enn hjerte og energi match.
Men noen ganger velger vi vel det som er lett tilgjengelig. For vi har en eller behov for oss som trenger menneskekontakt. Ikke at det er noe galt med det. Men det hemmer vekst har jeg også erfart.
Jeg har ikke ønske om denne gangen å “kaste” bort mer tid og energi bare for jeg har menneskelig behov som kroppskontakt. Sex orker jeg ikke engang tenke på stort lenger. Enn ja så klart er det normalt når hormoner går løpsk når noen er fin å se på.
Men hva som gjør at vi noen ganger velger å ikke gå for hjerte, men heller frykten for å være alene blir så enorm at vi velger “lette” løsninger?
Jeg har ikke frykt for å være alene det har jeg ikke. Selvom jeg gruer meg enda en vinter her alene. Det trenger jeg å si. Men denne “singel med forbehold” runden har jeg følt meg ganske så sikker. Med forbehold tenker du kanskje? Nei jeg vet ikke, jeg har følt det som “reservert” fra dag en, av en eller annen merkelig grunn.
Nå er det snart alt tilbake slik som det var før, så jeg føler meg bare mer og mer trygg i min egen skinn. Selvom ja å utvide komfortsonen sin gjør noe med en. Ikke vær dag en kjenner seg så selvsikker gitt har jeg også erfart..
Men jeg har til nå avvist alle date tilbud, så jeg har egentlig ikke hatt lyst til å dra på date engang.
Men kjenner jeg har lyst å dra på date nå. Ikke for jeg ønsker noen skal flytte inn her i morgen. Nope. Men heller å være mer open minded om menneske møter.
Le litt, smile mer og se noen i øyene og ikke minst snakke om alt mulig rart. Finnes du der ute? Du som hører meg når jeg er stille?
Jeg ser fram til det egentlig, å gå på date. Det er så lite dating jeg har gjort i hele mitt liv. At jeg ikke engang vet hvordan det fungerer. Så engang trenger jeg vel å lære det jeg også.
Være litt sosial og gjøre annet enn å være jobb og mamma. Kjenner at kroppen og sinn trenger annet nå. Nå har jeg vært “reservert” uten noe grunn alt for lenge.
Jeg tenker det er vel på tide det nå, etter 9 mnd alene å dra på date gitt.
Men hva med oss som ikke kommer riktig så lett? Altså jeg er ikke easy i hele tatt. Jeg har så masse greier egentlig, samtidig som jeg er veldig forståelsefull og tilgivende.
Men ja jeg har masse greier likevel, så hva er det med oss som ikke kommer easy, blir vi sett på som uoppnåelig? Eller det bare bra å ha standard på hva en ønsker å ha sitt liv? Jeg tenker det er bra det jeg da.
Barnslige gutter som bare leker, har jeg sett nok av, en moden person som står for sine ting. Det ønsker jeg å oppleve mer av.
Jeg tenker jeg har oppgradert livet mitt så mye nå, så jeg tror jeg forsetter med å ikke være easy jeg da. Det er energi ting det også..
En vet jo aldri hva som er rundt neste sving gitt. Eneste jeg vet at jeg ønsker å ha noe som ønsker meg like mye. Ikke en som skal leke med mine følelser..
MEN ja en trenger IKKE å se hele framtiden med en bare for en drar på date gitt..
Ja dette ble veldig personlig gitt. Men det får gå.
Lag deg deilig dag, med gode oppløftende tanker om deg selv. Velg det som måtte føles riktig for deg.
Og minst Gå for det du vil ha. Ellers så vil det aldri bli din..
Til neste gang Elsk deg selv så høyt at du tiltrekker deg mennesker som elsker deg for den du er ..