Vet ikke form

Bildet øverst: (Gresshoppe som ville vist bo med meg <3)

For å være helt ærlig, har jeg vært i vet ikke form siste par dagene, og det er egentlig helt greit det også.

Hadde koselig besøk idag, og når tante sier nå trenger du å gi deg selv healing, så MÅ MAN faktisk høre etter! MAN=Jeg så klart.. men ja noen ganger så kommer den likevel selvom det har blitt byttet ut med alt mulig rart siste årene..

Det er vel tid for alt, jeg er takknemlig for jeg har hatt mulighet å få healet i fred og ro etter siste hendelsen. Så jeg er egentlig ydmyk for jeg har vært så velsignet for å kunne gjøre nettopp dette.

Men nå kjenner jeg at jeg oppsøker mennesker, som om jeg er helt utsultet. haha. Men det er vi jo, jeg har jo vært svært så sær med hvem jeg slipper inn her. Det har vært nødvendig egentlig, vi har trengt å komme oss etter traumen vi opplevde, egentlig det var oss alle tre. Jeg og AD og Shanti var der..

Jeg kom på en lur idee når det kommer til å tømming av plassen her, Be venner og slikt på dugnad, så kan dem bare ta med seg det dem måtte ha lyst på. Etter dem har vært med og ryddet så klart! Var det ikke lur idee? *Jeg synes hvert fall det* 😀

Men først trenger jeg å sortere ting jeg skal ha selv. For det er jo mye der som er mitt og barna sitt da. Så det blir ikke i år gitt, men jeg har jo alt begynt da. Men det hadde vært koselig da å fått til en slik lag.

Kanskje det blir så kjekt at vi bare bestemmer oss for å lage slik fest hvert år. Jaja jeg vet ikke. Som sagt er jeg i vet ikke form. Jeg trenger å gi meg selv healing denne uken rett og slett. Jeg har gitt alt for mye rundt meg overalt nok engang. 

Jeg er nok ingen super menneske, jeg har mine svakheter og mine greier.

Jeg tenker vi er alle egentlig litt gal på hvert vårt måte, ingen er bedre enn noe annet. Vi vandrer rundt uten å tenke egentlig over noe stort.
Etter en dag ute og sett mer mennesker i Drammen på en dag enn noen gang tidligere. Så skjønner jeg at det er mye utseende som er hoved greie.

Altså jeg er litt av en show off selv altså, jeg elsker å vise meg fram til tider jeg også på min måte. Men det kommer bare helt naturlig, jeg føler jeg går tilbake til å være Egyptisk dronning som forførte mange menn gitt. Ikke i alle situasjoner da, så klart, bare når jeg har lyst til akkurat det.

Men ja utseende og hår og slikt altså, så mange som så nesten helt like ut. Så ferdig polert. Jeg følte meg gjennomsiktig der jeg gikk. Jeg kjente til å med jeg begynte å kjenne på komplekser! Ikke bra dette altså… uff stakkars barn som vokser opp nå..

Jeg kjenner jeg trenger stillhet igjen. Stillhet til å høre etter. Jeg føler det er noe viktig beskjeder jeg driver og går glipp av for jeg blogger og tenker mer enn jeg lytter igjen.


Så jeg går hen og lytter, om du gir lyd i fra deg så er det bare koselig. Jeg beklager om jeg til tider svarer kort tilbake, jeg prøver å svare så mange jeg kan.. <3

 Jeg trenger by the way å fortelle om, i går synes jeg det var skikkelig kjipt å ligge alene uten “noen” som holdt rundt meg.

For så snudde jeg meg, prompa en “deilig” menspromp, la meg på tvers i senga, tok en pute mellom bena, og holdt rundt en stor deilig pute og sov godt. Det handler om å snu situasjonen til noe positivt, ikke sant? 
Jeg kunne hvert fall ikke gjort slikt om “noen” hadde holdt rundt meg, så! *humrer litt for meg selv*


Ha en kjempe fin deilig kveld videre, så sees vi plutselig rett rundt hjørne eller noe så..