Igår hadde jeg 1 års bryllupsdag. Tenk det året har gått så fort. 1 måned før det var bryllupet avlyst. Det var egentlig mer avlyst enn på før selve bryllupet hele det halvåret.
Har hatt flere tankespinn rundt det hele. Rundt livet nå. Og rart alt føles. Selvom det var virkelig ubetinget kjærlighet jeg følte der og da. Så er det virkelig rart å sitte året etter nå og tenke på alt som kunne vært ugjort eller gjort annerledes. Jeg vet jo at min x ble såret for jeg fikk følelser for en annen.
Men hvem hadde nå ikke gjort det når ingenting hang på grep med det ekteskapet. Dessuten så mange tegn i fra universet om å ikke gå den veien. Når en spiller struts og ikke vil følge helt med.
Jeg ønsker virkelig at han finner seg ei jente som elsker hus og hjem. Kan være tilfredsstilt med det han kan komme med. Han er fantastisk herlig mann. Ønsker han alt godt jeg. Men jeg kan ikke sitte og vente på han skal gå videre før jeg går videre.
Rart med det egentlig, jeg gikk hen og giftet meg for jeg ønsket at han skulle få ønsket sitt oppfylt. Jeg er dømmer ingen andre på min ferd, men kunne fått gull medalje i å være selvkritisk til tider. Men den der ta seriøst kaken på alt det rare jeg gjort i mitt liv.
Men kanskje jeg går virkelig inn i katagorien å være «kjendis»,da er det normalt med gjøre slike rare ting. ;p
Er glad for jeg ble fullbooket med healing i to uker nå. Da har jeg haug av healing å få og sende.
Jeg har ikke forsvunnet helt i fra sosiale media. Men jeg føler ikke helt for å være der nå. Jeg er litt sånn i tenke modus.
Tenker på framtidsplan, forretningsplan og kjærligheten så klart, jeg vil virkelig stå i min sannhet. Så jeg har brukt mine mantra siste dagene.
Har alt bestemt meg å glemme hele datoen til neste år. Spist er spist, elg er elg. Så får jeg bare rette opp ryggen enda mer i morgen og tenke at med min neste så vil jeg velge mer riktige valg.
Azadeh Aslanzadeh Azari