Mange tror, inkludert meg for noen år tilbake, at veien til suksess er når en er berømt eller rik, mange tror suksess er når en har oppnådd noe KJEMPE STORT og “alle” vet om ditt navn i dette liv. Eller suksess ligger i din yrkestittel. Men for meg har veien til suksess noe helt annet blitt.
Siste uken har jeg vandret og lurt på hva som er vitsen med å drive med healing, altså når jeg ser så mye grusomhet som skjer rundt i verden. En kan miste troen på det meste av mindre av det som er. Bare for å si det med t-skje det er ingen i nære relasjon sin skyld at jeg har gått med den følelsen. Eller det startet kanskje i en slags “nær realsjon”, men det var jeg som ble dypt fornærmet og skuffa over noe.
Men når jeg først gikk så pass langt ned så ble til at jeg satt spørsmålstegn rundt mye nok engang.
Det var jo heller ikke økonomien min som har stresset meg egentlig, når jeg har tenkt meg om. Det har tross alt ALLTID ordnet seg for meg økonomisk og ellers av alt som er, på ett eller annet vis. Jeg takker ydmykt universet for velsignelser som daler ned støtt og stadig.
Men heller jeg selv som har vandret rundt og lurt på blant annet hva som er vitsen med å dele kjærlighet, healing og glede rundt meg, når jeg får så lite i retur av andre.
Tillegg tenkt, fuck it hvorfor skal jeg dele mine visjoner og det som er til noen i hele tatt, når det er så mye grusomhet som skjer av mennesker i denne verden.
Om dere har følgt med bloggen min så vet dere at det har vært endel der som har ønsket en bit av meg helt siden jeg var liten. Kanskje for jeg er slik som jeg er, positiv energiske mennesker har det å tiltrekke seg mennesker som ønsker ubevisst å ha en del av “kaken”.
Men så traff jeg på hun gamle mor som begynte å prate om vi er alle Guds barn, og bare sa ting som gikk rett i hjerte mitt. Og hennes energiske måte, ga meg håp rett og slett.
Ikke minst i går feiret vi min nydelig tantebarn på 13 år. Jeg føler meg så velsignet å ha en så stor fin familie som virkelig bryr oss om hverandre. Alle de nydelige tantebarna mine som føler seg trygg rundt meg. Det er suksess tenker jeg at barn oppsøker en og finner tillit til å være seg selv rundt deg, å fortelle deg så mye i fra sitt liv.
Suksess er ikke store sum av penger en har, det er ikke status en har opparbeidet seg. Suksess ligger IKKE i alle likes/followers en har på sosialmedia eller hvor pen du måtte være. Ei heller hvor stort ditt hus er og alt av materielle goder du måtte ha skaffet deg i ditt liv!
Suksess er rett og slett
Peace Of Mind.
Suksess er tillit en kan skape med sine nærmeste og beholde dem. Suksess er å skape og beholde gode, ekte realsjoner. Veien til suksess er egentlig kjærlighet en kan skape og gi uten å kreve at noen skal utslette seg selv for deg, eller i hele tatt kreve noe av noen.
Jeg har smakt på ordet krav, nei det faller ikke naturlig for meg i hele tatt å kreve noe av noen, det har jeg aldri gjort og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Jeg ønsker ikke noen skal kreve noe av meg heller.
Om du klarer å se deg selv i speilet, eller se på dem det gjelder, og sove om natta med fred i hjerte uten å ha dårlig samvitighet for noe. Så er det beste tingen som er, enn å måtte kreve noe av noen, tenker jeg da.
Jeg ønsker Peace Of Mind. Å vite at jeg er elsket for det jeg er. Jeg er ønsket for det jeg er. Uten å være redd for å være meg selv. Uten at jeg skal bli gjemt bort fra verden nok engang. Uten at noen skal leke med mine følelser og ta min godhet for gitt. Uten at jeg “skal liksom” spille noe spill for å bli likt eller akseptert av noen.
Jeg ønsker å ha mennesker rundt meg som forstår, om ikke like mye som jeg forstår. Men likevel forstår mer enn det jeg har opplevd til nå. Jeg begynner å bli riktig så lei av å være alene om å måtte forstå så mangt og mye i alle årene som har vært.
Jeg ønsker ekte kjærlighet og ærlighet. Noen som ikke tar seg selv høytidig akkurat som meg.
Jeg tenker om jeg viser min ærlighet, viser min kjærlighet og viser min tillit og noen der ikke ser disse tingene. Da er det ingen peace of mind det blir skapt. Tvert i mot, dessuten been there done that. Jeg er så ferdig med den leksen.
Det er ingen suksess i å spille noe spill. Jeg vet om ingen som har fått “Oscar” for å ha spilt beste menneskerollen. Så jeg er ikke ute etter spill eller gi noen tillatelse til å leke med mine følelser og spille noe spill med meg.
Det blir ikke skapt noe peace of mind, om en omgås med mennesker som ikke ser verdi av deg i deres liv. Eller er bare ute etter å få tilfredstilt noe dem mangler i seg selv og sitt liv. Uansett hva slags realsjon det er en befinner seg i.
Jeg velger venner med omhu, selvom jeg er svært så sosial og har mange bekjente overalt. Så er min innerst sirkel veldig liten. jeg har ikke tall på hvor mange venner jeg har kuttet tvert ut bare jeg har sett dem stumpe røyken sin i naturen eller kaste søppel ute i naturen. “Venner” som suger av meg energi uten å gi noe tilbake, dem orker jeg ikke engang å forholde meg til. Jeg har kjempet hardt siste 4 år og komme hit jeg er nå i dag. Peace of mind. Det er eneste som er viktig og riktig.
Om alle så på Peace Of Mind, som eneste MÅL i livet. Tenk hvor mye vi kunne spart hverandre for alt annet som måtte være.
Uansett mange mange tusen takk min kjære familie nok engang, for dere er alltid der. Dere er nydelig gjeng. Og mine tantebarn, jeg elsker dere virkelig. Dere er alle unike og fantastisk på alle måter. Jeg er så velsignet og heldig som er tante til så mange.
Mange takk for den tilliten dere har alltid vist meg. Det hadde vært ganske så tomt og lite beriket liv om min vei hadde ikke inneholdt dere barna i mitt liv.
Mye av veien til suksess er tillit dere barn viser oss voksne, dere er våres Håp om en Bedre Framtid. <3
