Nakne
Jeg elsker å ha prosjekter på gang, male prosjekter spesielt, egentlig all slags prosjekter når jeg tenker meg litt om. Elsker bedre forandring, lettere løsninger på ting rett og slett. Jeg elsker å komme på nye ideer. Men så blir det for mange prosjekter overalt noen ganger. Så jeg har mange ulike male prosjekter rundt om kring i huset nå. Jeg ser meg rundt nå, og er takknemlig for jeg har “lita” hus. Med gigantisk takhøyde noen plasser. Så jeg mangler rundt 70 cm eller kanskje 100cm for å male ferdig gangen.
Uansett nå har jeg ikke akkurat tid til å begynne med det nå, jeg får heller ikke gjort stort annet enn å rydde ute for nå..
Any way maling lukter jo uansett hvilket merke det er, så det er vel ikke helt akkurat rette tid til å begynne med male prosjekter. Pluss har jeg fått ett par hull i veggene etter vinduene ble tatt ut. Så der må jeg også tenke noe kreativt. Jeg gleder meg til å ta dere med meg, når jeg driver med prosjektene mine her hjemme, når den tid kommer.
Hos meg er det ikke noe typisk nytt fancy hjem greier. Det er vel noe rustik stil og ganske så country enkel life style harmonisk her, ganske så avslappet og laid back utenom lille hobbitbua, den er helt fersk gitt. Vil ikke akkurat kalle det uten sjel, med tanke på det ble lagt i mye god energi her når det ble bygd. Men jeg tenker det blir sikker mye bedre når siste rest er ferdig.
Det er nydelig bortgjemt “lite” plass i skogen. Så jeg er svært svært så takkenemlig over at jeg fikk æren til å kjøpe denne plassen. Jeg følte meg ganske så beæret lenge for å være helt ærlig. Jeg kjenner en enorm velsignelse av å kunne bo her. Kunne gi mine barn en slik frihet til å kunne vokse opp ute i naturen, men samtidig ikke helt borte vekk.
Det er godt å bli påminnet hvor velsignet en er, når en mister nok engang litt glansen på det store hele bildet. Er så takknemlig for gode mennesker i mitt liv, noen som bare plutselig dukker opp ute av det blå og er akkurat som engeler. Og så klart dem som er alltid der, dem som har sett deg i all slags tilstand og likevel er på din side når det trengs. Elsker deg for du er. Minner deg på hvem du er når du selv glemmer deg selv på veien..
Jeg kjenner meg humble over jeg i hele tatt eksisterer i denne tiden nå.
Jeg har følt meg lost for å si det helt ærlig i så mange år om hva som er veien videre for meg. Også kjenne nesten en slags propp som driver og løsner litt etter litt.
Føles så befreinde å være i denne tilstanden av væren, der jaget etter å bli akseptert ikke er tema engang. Men heller full aksept av seg selv og sitt sanne seg. Hva enn det måtte være eller bli tilslutt engang. Jeg tenker reisen blir jo ikke over før min siste pust, så jeg håper at jeg utvikler meg fram til da.
Hvis jeg er en av de heldige og får oppleve å bli bestemor/oldemor så ønsker jeg å være rund i kantene og “Open Minded” bestemor eller oldemor, enn å riste surt på hodet å tenke at alle skal være helt like. Jeg klarer forresten ikke engang å tenke tanken på hvordan den generasjonen kommer til å være. Men den tid den greie, blir spennende å se om jeg er en av de heldige som får oppleve det.
Jeg ønsker i hvert fall vise at det går an å være eldre, men likevel ha større forståelse for jeg har alltid noe å lære til min siste dag her på denne Jorden.
Uansett jeg har bestemt meg at jeg ønsker å være bedre støtte for barna mine når en av dem går ut i verden. Enn å henge meg opp i fille ting som klesvalg, de to eldste barna mine mente jeg var streng som mamma. Mora mi skulle vært mora dems tenker jeg bare.. 😉
Men ja jeg forstår jo at en mor vil alltid beskytte sine barn uansett på denne veien. Så jeg har jo så klart fult forståelse for en mor sine beskyttelse innstinkt.
Bare for å ha sagt det nok engang, Mammaen min er fantastisk dame. Hun har hjerte av gull, alltid gitt meg den avstanden jeg trenger, men likevel dukket opp når det har gått sin tid. Mamma er herligste kvinne som finnes i mine øyner, så vakkert smil, så modig og tøff!! Hun er det mest gjestfri menneske jeg vet om, med tanke på noen av de “vennene” mine jeg har tatt med meg hjem opp gjennom årene.
Jeg tenker mamma min er virkelig fantastisk dame, hun har aldri gitt noen av dem noe følelse av dem ikke var velkommen hos oss. Selvom jeg fikk høre det da etterpå haha..
Og ja hun kan finne på å mate deg til du sprekker omtrendt og triller ut av huset igjen, men det er bare med dem hun liker godt da.
Persere og mat er noe morsomt greie. Må oppleves…
Men så har hun likevel aldri forstått meg helt på dette før når jeg vil stå opp for andre. Trenger du å gjøre det da? Spør hun hvergang. Finnes det ingen der som er litt større enn deg som kan prate? Spør hun rett etterpå som oftes… Men hvis ingen står opp for noen, hvem skal da stå opp for hvem da? Tenker jeg…
Men sist helg virket som hun har akseptert dette og vil helst jeg skal virkelig stå på, skremmende bare det haha. Det har likevel gitt meg nytt tro på meg selv når moren min i tillegg heier på meg..
Men uansett jeg har bestemt meg jeg skal være bedre støtte for mine barn når den tid kommer, at jeg skal ikke henge meg opp i fille ting som kropp hysteri som er så utdatert programering som det går an å bli. Selvom ja jeg skjønner kulturforskjell. Men ja jeg har nesten klar blogg innlegg om kropp, den tar jeg heller etterhvert når tiden er inne.
Men any way.. jeg tenker så lenge jeg har fred i hjerte mitt nå, så lenge jeg føler meg bra og stråler enn noen gang før tidligere, så lenge jeg er så velsignet med det som er. Så lenge jeg er takknemlig. Så lenge jeg har tillit, jeg har kjærlighet i hjertet mitt. Så lenge jeg gjør ingen noe vondt, så kan jeg vel bare være god nok som jeg er. Mens jeg finner ut mer og mer ting om meg selv på veien.
Jeg tenker ingen er noe større eller viktigere enn noen andre, men heller vi er hverandre sine lærere og elever alle sammen. Vi er alle født med unike gaver, hvert av oss er like viktig her på denne Jorden. Vi er tross alt mye mer linket sammen enn vi kan tenke oss.
Det eneste som separere oss er vårt ego identitet, den vi har laget for å overleve i en 3D verden.
Jeg har fått ny måte å se på egoet vårt, så jeg har ikke lenger tro på at vi ikke trenger vårt ego, for den er liksom det “slemme” som finnes i deg. En kan ikke straffe en del av seg selv og beundre den andre delen. En trenger å være glad i alt en er. At det er ying og yang i alt og alle. Ja en trenger å tilgi seg selv og alt en har gjort. En trenger å gi slipp på diverse ting. Men alt dette får bli annet innlegg senere..
Uansett Jeg tenker det finnes en mening med hvert enkelt sjel som er født i denne verden. Det er ikke alt og alle en forstår heldigvis. Ellers hadde det gått mye tid med å bare forstå alt og alle konstant og ikke fått skrudd av hjernen sin engang. Men uansett jeg tenker det er ikke alle som er entreprenører i denne verden, vi er nesten det samme som maurkoloni, bare ikke så humble som dem da likevel.
Det er ikke ego som er på villrede når noen av de mektiske som styrer verden nå feks går i krig og bare er ute etter kvalme, da er det mangel på empati som er greien. Det er noe helt annet. Alle har vel møtt noen i livet som har hatt mangel på empati og er bare ute etter å latterliggjøre andre uten å være selv interessert i forbedring. Da er det lett å gå i en felle å skylde på deres ego.
Mens det er ikke noe galt med deres ego eller din ego, eller noen sin ego. Egoen gjør som den har alltid gjort. Det den har blitt lært opp til å gjøre til den lærer en bedre måte å overleve på.
Egoet vårt gjør bare jobben sin og så godt den kan for å overleve i denne Verden vi lever i her sammen.
Vi trenger å se på oss selv som Hel, fullkommen, unik og helt perfekt slik som vi er.
Skape Gudinnen og Guden i oss selv og skinne vårt lys. Skinne for oss selv og skinne for hverandre. Vi trenger håp og kjærlighet. Vi trenger å se på oss selv som skaperen av vårt eget virkelighet. Det vi ønsker å motta det sender vi ut. Så er vi i tillegg svært så heldig at vi lever i denne siden av verden, og kan skryte på oss at vi kan skape balanse i livet vårt. For å kunne skape den vi er ment for å være..
Jeg tenker vi kan oppnå mye om vi står samlet med det vi er. Skape en bedre harmonisk liv om vi ser på våres unikhet i denne verden og skaper frihet der vi går med å akseptere oss selv og hverandre for den vi er.
Vi kan forvandle denne Verden til en fantastisk plass å leve i igjen, bare vi står samlet sammen.
Jeg ønsker at vi skal gi en bedre Verden videre til de neste som kommer etter oss når vi drar her fra engang. Enn det bildet av Verden som er nå i dag. Vårt hjem, vårt eneste håp. Hun som har gitt oss alt for at vi skal klare oss her mens vi lever.
I 2015 opplevde jeg noe så voldsomt som gjorde at jeg mistet kontakt med noen av mine gaver en lang periode. Og det var helt greit, jeg hadde ikke taklet alt av mine gaver i den perioden. Noe ble veldig forsterket, som å kjenne på energi rundt i atmosfæren. Det var jo velsigenelse i den tid når jeg hadde mistet kontakt med meg selv. Men uansett etter en stund da jeg endelig kunne se igjen, altså SE med min 3 øye. Det var noe helt enormt som skjedde. Det har aldri før vært så stort så detaljert så ubeskrivelig rett og slett.
Uansett jeg fikk visjon, en download i 2016/2017, der jeg ble vist diverse forskjellige ting. Når jeg skjønte først hva det gikk i, jeg gikk ned på kne og følte meg så ydmyk over å kunne se hvem som skapte oss, det er virkelig sant, vi er alle Guds barn. Vi er alle skapt med Kjærlighet. Denne Jorden Er Største Velsignelsen vi har. At kroppen vår kommer fra stjernene er det nå helt sikkert. Men tenk den kraften det tok i for å skape nettopp deg.. og meg.
Vi oss alle, alle dyrene, og ikke minst planter og trær. Det er Gudsverk!
Tenk så mye kjærlighet energi det trenges for alt dette skal bli skapt. Om vi skaper kjærlighet i oss selv og deler den videre. Tenk på den linken av energi vi kan skape sammen. Samlet! En slags stille protest. Vi viberer høyere og blir ikke med på tullprat. Ikke at en skal heve seg over noen. Langt der i fra. Å være humble, klok og vis er noe helt annet.
Men heller det at en velger sine kamper, en blir ikke med i all slags diskusjon en blir invitert til å delta. En kjøper ikke lenger hva tven prøver å programere deg til å tro. Men heller tar til deg det som føles mer rett for deg og ditt hjerte!
Likevel det er vel kanskje i vårt natur at vi er mer opptatt å tro på det “overnaturlige” som ikke kan forklares og skal helst se så langt som mulig fram vi kan. Enn å se det som er nærmest, se på det vi har i nærheten. Det blir som oftes tatt for gitt til tider..
Jeg ønsker likevel heller å ha fokus på å bli husket. Fokus på å huske mennesker rundt meg. Så får dem tolket min intensjon ut i fra hvor dem står hen. Jeg møter dem fra der jeg er i min bevisthet. Og så klart det er travel hverdag for oss alle. Vi er ikke munk noen av oss. Til å med munker viser noen ganger fingeren..
så Jo mer snill jeg er med meg selv og jo mer grei er jeg med andre, får jeg heller huske på å være. Om du ønsker å ta det til ditt hjerte er nå helt fritt til deg… selvom jeg må ærlig si at jeg blir svært så takknemlig likevel.
Tusen takk for alle eposter og PMer, prøver å svare så mange jeg kan. Jeg må si det ga meg nytt håp. Så humble tusen tusen takk!! Og ja jeg blir kjempe glad for å lese flere. Svarer så fort jeg har mulighet. <3
Mine dagens mantra har storts sett vært siste tiden TAKK.. Så derfor har jeg ikke oppdatert noe på FB heller. Dessuten jeg er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre med Siden min på FB. Jeg ønsker ikke det skal være sukker søtt opplegg heller, der jeg skal være ute etter likes for ansiktet mitt. Så jeg er litt i tenkeboksen om hvordan jeg ønsker den siden skal bli etterhvert.
<3 Lag deg selv en deilig helg, og du ta vare på deg selv og dine <3