Altså kan en virkelig velge selv hvem en kan bare forelske seg i? Dette er egentlig tankespinn angående meme en vennine la ut. Så det fikk meg til å tenke, jeg har opp til flere ganger skrevet neste person jeg velger. Altså kan en velge hvem en kan forelske seg i?
Jeg har ikke akkurat følt at jeg har hatt noe særlig kontroll de få gangene amor pilen har truffet meg på virkelig. Det er jo rart sånn egentlig, hvor lite noen ganger skal til for en føler seg helt fortapt i kjærlighetens navn gitt.
Jeg tenker på da jeg ble forelsket i minste datteren min sin pappa. Altså det var bare kyss, så var jeg helt skjelven. Akkurat der og da ble jeg helt forhekset. For å forsvare noe av det, jeg hadde ikke engang da kommet meg lenger enn garasjen hans. Så det var jo egentlig flaks for han. Siden han var en skrotnisse i fra annen verden. Måtte han hvile i fred med masse lys og kjærlighet. Stakkars sjel…
Altså mistforstå meg rett nå, jeg blir fort betatt av mennesker som får meg til å le eller i hele tatt synge en sang hjerte mitt fanger. Men det er noe annet, slik forelskelse har ikke følt helt ekte når jeg virkelig er ærlig med meg selv. Det har vært en slags ett eller annet som har fanget meg eller øyene mine. Men det var tidligere, da 3D var veldig dominere. Nå kjennes det ut som, ikke faen!! Om det ikke føles ekte og på virkelig så kan jeg like godt være alene. Det er jo helt nyyyydelig å være alene. Det er himmel sendt gave å kunne ha fred i hodet sitt, i sitt eget hjem. Jeg vet ikke om jeg ønsker i hele tatt å bytte den bort hvis noen skal føkke det til. For å si det rett ut egentlig. Men så derfor tenker jeg.
Når jeg har egentlig ikke noe jeg skulle ha sagt når amor pilen har truffet meg, så hva er egentlig greia mi da? Hva er det jeg mener med når jeg skriver eller tenke neste mann jeg velger meg. Altså kan jeg velge hvem jeg ønsker å matche med altså energi messig. Det er jo noe som skjer naturlig. Det er jo noe som er helt naturlig. Kan forelske bli til livspartner, eller er bare forelskelse en våt drøm om ekte kjærlighet? Eller livspartner noe en gjorde før det ble år 2000?
Jeg føler meg ikke skremt lenger egentlig hvis jeg går hen nå og forelsker meg. Jeg tenker om det er mening med det så er det mening med det. Da er det ikke noe jeg kan gjøre eller velge om amor pilen dukker opp.
Men jeg velger ikke da selv, eller jeg velger å bli. Altså en kan kanskje ikke velge hvem en blir forelsket i. Men å velge å bli en plass etter en forelskelse har roet seg ned, kanskje da ting er litt mer seriøst? Altså at en velger kjærligheten en kjenner i hjerte sitt når hormonene har roet seg ned hundre hakk.
Jeg har tro på at en avslutter ett forhold når leksen er lært. Altså en klarer ikke å gi slipp på ett forhold før en har lært det en trenger å lære. Jeg føler hvert fall de gangene jeg har gått i fra noen. Så har jeg lært leksen min så godt at ingen, altså INGEN kan stoppe meg eller få meg til å forandre mening. Når jeg har bestemt meg så har jeg bestemt meg.
Da har jeg følt at sjelen min er glad og lettet. Så da vet jeg at jeg har gjort noe riktig for meg selv. Selvom ikke alltid “alle” rundt er like enig. Men dem som bryr seg virkelig skjønner jo at en kan ikke tvinge sin mening på andre. En kan tvinge andre til å være sammen for dem synes det er så trist at noen splitter.
Men ja hvor var jeg hen egentlig, Ja forelske, altså jeg tenker om en ikke blir forelsket i ett forhold. Hvordan kan en piffe opp forholdet da hvis en ikke engang klarer å huske tilbake til begynnelsen og bli forelsket igjen og igjen i samme menneske. Altså det jeg har lyst til faktisk er å bli forelsket i samme person om igjen og om igjen. Altså ikke hele tiden. Jeg ønsker ikke å være sprø 24/7 med all slags hormoner resten av livet. Men å kunne skape de følelsene sammen igjen og igjen mange ganger i løpet av livet. Tenkt så deilig det kunne ha vært, om det gikk an. Jeg vet ikke om resten av livet. Bare hvert fall mens jeg lever nå, har jeg lyst og ønske om å oppleve akkurat dette. Ekte kjærlighet, med en jeg kan forelske meg i mange ganger opp gjennom tiden.
Men altså jeg sier ikke nå i dag eller i morgen. Men altså når det engang skjer engang i framtiden. Når jeg nok engang kjenner at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt til amor pilen. Så ønsker jeg at det skal være med en jeg kan forelske meg i mange ganger i livet. At vi begge gir hverandre grunn til å forelske oss i hverandre flere ganger i livet. Og for å være der, så tenker jeg at en trenger en stødig og god grunnmur rundt det forholdet. Og haug av tillit og kjærlighet. Og masse goood sex. Mange kan si hva dem vil, men jeg mener godt sexliv er viktig i ett forhold. Men kun sex og ikke noe annet er også bortkastet energi. Så velge med hjerte rett og slett.
Dette ble nå noen kvelds tanker i fra meg, deilig å kjenne roen her nå i huset etter 3 unger som har fått lov å være barn i flere timer. Det er nå godt å kunne tenke litt “høyt” og skrive ned sine tanker. Anbefaler virkelig nok engang til alle som har bok i magen om å blogge.
I mellom tiden får jeg surfe og se om jeg finner “The One” på kondomeriet.. Der er det egentlig enda vanskeligere, hvordan kan en liksom kjenne energi messig at en vibrator er riktig for en. hahaha ;p
Nei nå får jeg gi meg.
Ha en deilig helg dere alle der ute, Og takk for du kom 😉