Når en først drar opp minner i fra barndommen og halvet livet går i flash back… En trenger å ta igjen pusten egentlig. Så i dag har jeg prøvd å ta igjen pusten..
Men så sitte her da likevel og tenke på livet nå generelt. Bare kjenne på her og nå. Det en har i hjerte og hvordan en skal kunne åpne hjerte sitt helt her i dette samfunnet..
Tillit jeg skal lære, tillit til meg selv. Jeg fant håpet i meg, jeg trenger å finne tilliten i meg selv også.
Men samtidig dette er til deg, i dag har jeg lyst å skrive til deg min kjære <3
Du som dukka opp når all tillit til mennesker nesten ble borte helt..
Du som ikke kreve stort..
Men likevel krevde mer enn du ga av deg selv..
Du som elsket å få, men likte ikke helt det å dele
Du som bare var glad for litt, men likevel tider..
Mye oppmerksomhet..
Du som aldri forstod min stillhet..
Du som ikke ønsket å se hva mine øyner
prøvde å si deg…
Du som likevel ville bli hele tiden sett..
Men ikke turde å se engang min vei nesten..
Du som ville jeg skulle være dine hele verden..
Men du selv hadde ett hel hav av andre verdener å høre etter..
Du som ikke engang likte deg selv..
Ikke engang kunne se all den
Kjærligheten jeg ga deg
Selvom jeg var nesten helt tom selv
Du våkna da fra dvalen din..
Du har blitt helt annen en..
Du ser deg selv
Du liker det du ser
Du ønsker deg selv godt
Du vil andre enda mer
Du deler lett
Øyene dine Ser
DEG SELV
& Andre
Det er godt å se deg våkne til annet enn
Jag etter gulroten som aldri var godt nok for deg…
Takk for disse årene som kom og gikk..
Det er ikke meg å
Friendzone noen etter jeg gikk hen
Og giftet meg
Men kjære
Store gode
LilleBror
<<3 Jeg er virkelig stolt over vårt vennskap og Deg <3
og takk for du ga meg din velsignelse til at jeg kunne skrive dikt i dag om deg <3
Azadeh Aslanzadeh Azari