Har du lagt merke til hvor mye vi har? Hvor mye vi sløser? Jeg har gått stille og lurt på. Hva vil det skje når jeg er i India. Allerede nå har jeg begynt å bruke mindre vann. Spise mindre mat. Være mer takknemlig for alt mulig og hvert fall ren deilig varm lang dusj. Jeg takker og takker for alt som er. For det er egentlig mye vi sløser med alt som er.
Nå skal vi ha en kjempe bursdag fest for jenta mi på lørdag. Fryselageret er vist det jeg har kjøpt av. Gjort er gjort og elg eller elg, så fortsetter vi med livet..
Til å med vi kommer til å servere endel mat. Det er jo selvfølgelig fest da. Men utenom fest og merkedager. Sløseri, hvorfor sløser vi med alt som er?
Til å med ord sløser vi med. Hvem er vi som kan ta fra barna våres håpet? Uten håp, hvem er vi da?
Vi mennesker vi har enorm overlevelse instinkt. Vi gjør alt vi kan for å kunne overleve. Men uten håp. Hva er da vitsen igjen for å leve? Så hvem er vi som skriker høyt på FB og sløser med ordene, som om ungdommen og barna ikke får det med seg!
Hva som gjør du tror at verden går under? Det ikke er noe håp igjen i verden? Jeg var jo der selv, jeg tenkte at nå er det ikke noe håp lengre. Men så våkna jeg fra komaen. Hvem er jeg som ikke skal gi barna mine HÅP. Og overleve det er vårt eneste mål slik som i dyrelivet. Vi beskytter barna våres og våres nære. Også skal jeg slutte å ha håp i hjerte! Nei nei..
Jeg vet det skjer mye rundt i verden. Jeg leker ikke struts. Jeg ser og hører. Men jeg nekter å la meg bli med i denne virvel-dansen. Der media og de få prosent rike skal kontrollere sinnet mitt og skal fortelle meg hva jeg skal ha fokus på og hva jeg skal prioritere! Jeg ønsker å ha mitt fokus der jeg føler er viktig for meg og mine. Der jeg kan dyrke noe godt, å skape noe vakkert som jeg kan vokse på i hjerte. Jeg har ønske om å fokusere på Fred og Kjærlighet.
Jeg sier ikke andre skal gjøre som meg, det er opptil hver enkelte å prioritere livet sitt som dem ønsker. Jeg har full respekt for andre sin levemåte, Og forventer det samme i retur. Respekt går begge veier.
Jeg har lært nå siste tiden. Det jeg har fokus på det blir mer av. Jeg er i Personlig år 6. Så jeg tiltrekker meg det jeg har fokus på. Til nå har det funket svært dårlig med mistillit, uro og lite håp om framtiden. Jeg har ingen ønske om å forsette på den stien. Selvom tanker alltid vil være tanker og dukker opp støtt og stadig. Så er det lettere nå når jeg er bevisst å stoppe tankene. Og etterhvert så blir det mindre og mindre av uønskete tanker.
Hjernen våres elsker å bli matet med masse “blablabalbalbla” tanker hele dagen lang. Men det er vårt jobb å få kontroll på den. Det er ikke omvendt. Det er kjempe avansert hardisk, som skal huske alt mulig rart. Ikke får vi med oss så mye heller av alt som skjer. Så hjernen trenger time out. Den trenger å gå i “dvale” for å kunne fungere optimalt. Ikke engang når vi sover får hjernen fred. Den jobber fortsatt. Men takk likevel for hjernen gjør nettopp det å jobbe hele døgnet mens du puster.
Så hvis du finner en teknikk for deg som gjør at du kan gå i “dvale” og bli der en stund. Gjør mer av det. Gjør det så ofte du kan. Det er bare sunt og godt for kropp og sjel å bare kunne gi slipp på alle bekymringer og tanker..
Men samtidig hadde det ikke vært for alle disse “blablabla” tankene så hadde nok ikke blitt så mange bøker skrevet og så mange filmmanuser hadde nok ikke heller eksistert. 😉 Så gode sunne tanker beholder en. Og lar de andre prelle av som om det er svette som renner av kroppen.
Hvordan jeg klarer å gå i dvale? Jo som sagt, hagen, naturen og takknemlighet, meditasjon, dans, healing, yoga, kunst, leke osv.
Jeg kommer alltid langt med Takknemlighet i hjerte. Takket for alt som er. Og virkelig kjenne på nåden, kjenne denne floden av gode følelser herje vilt i kroppen. På en god måte så klart. Det er en av de beste følelse som er. Det å kjenne sin plass i denne verden og føle en ubeskrivelig enorm mega gigantisk stort følelse av samhørighet og kjærlighet. Den følelsen eksisterer i meg og gjett om jeg har havnet på kne hver gang en slik følelse har fått herje vilt i meg. TAKK TUSEN TUSEN TAKK for alle de gode følelsene jeg kjenner.
Så vær nå grei kjære deg. Hvis du vil sløse, helt greit. Bare rydd etter deg. Og vær nå snill. HÅP! HÅP! HÅP!!! GI HÅP OG KJENN PÅ HÅPET SELV!
Så lenge vi puster her på jorden så er det ALLTID HÅP for oss Alle…
Ta vare på deg selv og vær snill og god mot deg selv kjære vakre vesen, og ta godt vare på alt rundt deg. <3