Er det på tide å rive opp roten? Hvorfor militærbaser og steinaldermentalitet ikke kan redde jorden
Helt siden nyhetene sprakk om at Danmark signerte den omfattende sikkerhetsavtalen med USA om Grønland, har Donald Trump skrytt av at han har gjennomført «historiens største eiendomshandel». Han hevder at Danmark rett og slett «ga ham» Grønland. Selv om myndighetene formelt benekter at øya er solgt, sitter vi igjen med en ubehagelig sannhet: USA har sikret seg permanent militær kontroll, eksklusive rettigheter til luftrommet og tillatelse til å bygge nye baser.
Når vi ser på hvordan USA oppfører seg, og hvordan mindre land som Danmark tvinges til å gi etter for økonomiske trusler og politisk press, må vi tørre å stille det helt grunnleggende spørsmålet:
Hvem utnevnte egentlig USA til verdens leder?
Svaret er ingen. De tok posisjonen gjennom rå makt, historiske tilfeldigheter etter andre verdenskrig, og ved å gjøre resten av verden avhengig av dollaren deres. Vi vil aldri kunne finne fred, skape fred ei heller søke etter fred fra ett stjålet land som USA er.
Men hvis vi ser på historien med et ærlig blikk, har verken Russland eller Kina skapt så mye global kvalme, krig og regimeskifter de siste 80 årene som det USA har gjort. Likevel blir vi fortalt at vi trenger amerikanske militærbaser for å «beskytte» oss. Er det ikke snart på tide å innse at det er USAs egen oppførsel og konstante omringning av sine rivaler som setter ideer i hodet på andre stormakter og skaper den paranoiaen som driver verden mot stupet?
Hagen og ugresset: Hvorfor det ikke hjelper å plante en enkelt blomst
Hele det politiske systemet vårt i dag er modent for en total kollaps. Og da mener jeg ikke en kollaps der vi bomber hverandre tilbake til steinalderen og må starte fra absolutt null. Verden har kommet lenger enn som så. Kunnskapen, teknologien, internettet og de fornybare løsningene våre forsvinner ikke selv om maktapparatet i Washington eller Moskva faller. En moderne kollaps betyr ikke slutten, men en mulighet til å starte på nytt.
For å forstå hvorfor vi trenger en ekte omstart, kan vi bruke en metafor om en hage:
Hvis du har en hage som er stappfull av vilt ugress og giftig jordsmonn, hjelper det ikke å plante en enkelt, fin blomst i midten. Uten å fikse miljøet rundt, vil den ensomme blomsten til slutt bli kvalt og dø. Den får aldri de rette omgivelsene til å blomstre.
Det er akkurat dette som skjer med politikken i dag. Så lenge hele samfunnets fokus og enorme pengesummer låses fast i militære baser og utdaterte kriger, blir ikke pengene brukt på å la mennesker blomstre fritt. Vi har skapt et jordsmonn der de som er grådige og tar mest plass, får tildelt enda mer plass, mens de som befinner seg på bunnen av rangstigen blir oversett og kveles.
Fanget i en utdatert tidsalder
Vi lever i 2026, men lederne våre oppfører seg som om vi fortsatt er i steinalderen og må slåss fysisk om knappe ressurser fordi vi ikke vet bedre. Det som holder oss fast i disse destruktive fotsporene, er to dype røtter:
- En utdanning fra steinalderen: Skolesystemet vårt ble designet for den industrielle revolusjonen. Vi læres opp til konkurranse, lydighet og en tankegang om at verden er en kampplass, fremfor å bli opplært i globalt samarbeid, empati og kritisk tenkning.
- En fordeling som krymper: Rikdommen samles på stadig færre hender. Når ulikheten øker og velferden forsvinner, sprer frykten seg – og frykt er det perfekte jordsmonnet for uforutsigbare ledere som ønsker mer militærmakt.
Det er en hån mot menneskeheten å fortsette å glorifisere et system som ikke fungerer. Vi trenger ikke mer militær kapasitet. Vi trenger et helt nytt system som måler trygghet i menneskelig sikkerhet – om folk har mat, ren luft, helsehjelp og rettferdighet.
Vi må luke ut roten og fjerne den voldelige maktlogikken for godt. Først da kan vi begynne å bygge en verden der alle mennesker faktisk får lov til å blomstre.