Men det er faktisk helt fucked up energi i sving nå. Men samtidig så healende. Så mye godt som kommer fram. Så mye frykt og gammelt skit som kommer også fram.
Alt i alt mye som skjer i denne retrograder av Mercury i sving eller noe sånt. ;p
Jeg har gått gjennom en sånn berg og dalbane av følelse. Det er akseptere ting slik som det er. Det er hardt noen ganger. Men jeg, eller vi ALLE oss har valget. Om hva som er driver oss fram.
Så klart kan du som menneske påvirke annet sitt tilstand. Også så klart kan ting vi ser for oss gjøre at vi faktisk skaper oss slikt karma.
Altså bare helt ut av det blå, hvis jeg stadig ser for meg og tenker at han jeg liker, kommer nok til å dra til annen yngre kvinne hvis hun dukker opp engang. Så kan jeg faktisk risikere å kjenne at det blir min virkelighet til slutt…
Om jeg heller bare fokusere på her og nå, jeg er den jeg er og jeg er velsignet med en ny bekjentskap. Heller fokusere på velsignelse rundt det..
Men så klart, vi kjenner ikke alle inn og ut med engang vi blir kjent med folk. Det finnes så mange forskjellige mennesker der ute. Jo eldre, jo merkeligere og sære blir vi.
Jeg for min del er lojal, så jeg tenker de fleste er det samme. Men likevel. Jo mer det har åpnet seg opp av en annen verden. Jo mer skjønner jeg at jeg er enkel menneske egentlig og stor velsignelse som alle andre..
Vi er alle linket på hvert vårt måte..
Jeg er fortsatt usikker på hva jeg skal gjøre med mine sosial media sider. Likevel har det vokst. Så om du ønsker å hjelpe eller bidra med noe der, please si i fra. Jeg trenger hjelp det ser jeg..
Lille Måne vokser for hver gang jeg har en nedtur på gang..
Jeg føler meg så velsignet i dag. I går også, jeg har gråtet mye tårer siste dagene. Det har vært godt å bare være tilstede i seg selv og sammen med andre.
Det har vært godt å være Azi, uten noe tittel. Før en oppgradering eller level up, så er det bare rot. Denne gangen er det egentlig veldig mild en. Men siden det er så lenge siden sist gang. Så føles det kanskje litt ekstremt.
Men det er vel rundt nøyaktig ett år siden det var på samme måte kanskje? Litt sånn til å fra noen uker..
Level up, det er vel en trøst i det å tenke at det er Level up. Så kan en gå rundt og være emosjonell om en vil. Det er menneskelig å vise sin sårbarhet. Vise at en føler og har følelser.
En trenger å huske en er bare menneske i utvikling. Gi seg selv lov til å føle og være noen ganger i den tilstanden en er i …
Jeg tenker en lærer mye på veien om en tillater seg til å Være rett og slett. Gi seg selv tid til å lytte til seg selv.
Til å finne ut av sin egen stemme. Det å rive seg vekk i fra Matrix, der en blir påvirket av ALT og ALLE. Hvor du skal spise, hva du skal ha på deg, hva du skal ha på kroppen din. Hva du skal si. Hva du skal tenke. Hvem du skal være! ALT SKAL SETTES I FIRKANT BOKS OG DU SKAL VÆRE SÅ!
Nei Takk.. Den leken, leker ikke jeg …
Jeg er dønn ærlig, så sant jeg er ikke hodestups forelsket i deg, da er jeg nervevrak av en sjel tydeligvis. Og er ganske så usikker på meg selv.. men jeg driver og lærer faktisk og kommer meg ut av min komfortsone der også. Men med rette personen så gjør en hva som helst kanskje..
Men ja det er samtidig huske at Kjærlighet er frivillig akt. Men samtidig så huske om en vil være asshole med å hoppe hele tiden fra den til andre.
Det er ikke så sjarmerende når en passerer enn viss alder, som feks etter ungdomsårene..
Men ja det har vært intens tid det er nå sikkert og vist.. Jeg er kjenner kroppen min trenger mer omsorg og bevegelse. Tenkte lage masse god mat framover og ha masse fokus på studie og ja så klart nære og kjære. Livet er ingenting om en skal bare fokusere på det samfunnet på tvinger oss om hva som er viktigst..
Det er tross alt veldig ensomt alene i neste liv hvis en ikke knytter gode bånd mens en går her og lever..
Og så klart alltid like morsomt og koselig å treffe gamle kjente sjel i fra tidligere liv..
Du bare vet når du treffer dine mennesker…
Men ja hvor var jeg egentlig?
Det er begrensinger en skaper selv. Jeg ønsker ikke å skape meg selv flere begrensinger som er. Men jeg kjenner samtidig jeg er litt sånn små rar
nok engang.
Lag av meg som driver og faller av.. det kjennes sånn overalt før det blir intrigert på plass. Jeg trenger å jorde meg. Trenger egentlig å være i vann.
Jeg driver med å hel stil skifte. Så jeg er stille egentlig. Jeg tenker, og reflekterer over alt.
Jeg ønsker bare å føle hjerte mitt jeg. Det som prøver å fortelle meg uten å være redd for noe. Også ønsker jeg å ha en god mann ved min side som jeg kjenner på som min styrke, og jeg hans svakhet. Samtidig så er vi vårt begge sin styrke og svakhet..
Jeg krever egentlig ikke stort jeg.. men ja akkurat nå ønsker og trenger jeg god snakk og kos og klem.. kjenner jeg trenger mye kjærlighet. Så om du har Kjærlighet å dele rundt deg. Del gjerne masse med meg. Nå åpner jeg opp mine armer og hjerte og tar imot karma <3
Vakre fine menneske. Tusen takk for nettopp deg. For du finnes i mitt liv. Og at din vei har krysset min..
Du, husk det er intens tid nå, reflekter over deg selv. Din tid. Din energi. Hva du ønsker deg? Hva vil du videre ?
Det er ikke lett dette livet, ingen av oss kommer ut her i fra levende. Ikke er det meningen med at vi skal være perfekt. Tror det viktigste tingen er å akseptere at en er der en er. Om en ikke trives der en er. Så forandre en på sin greie..
Det er mening med en skal ha det bra, en skal føle seg elsket og sett der en er, ikke sant?
Det er viktig å føle seg til nytte, at en ikke til overs rett og slett. At en er ønsket og elsket. Ikke overflatisk, men på ekte. Hvert fall jeg ønsker meg dette.. hva med deg?
Sees plutselig du vakre fine menneske…
Azadeh Aslanzadeh Azari