Føles som nullpunkt. Merket du skiftet? Merket du at noe skjedde nå? Sanset du også skiftet? Føles som jeg ble nullstilt. Akkurat som enda en Level Up, bare enda mer. Lurer på hvordan formen kommer til å bli nå framover.
Spennende dager framover gitt.
Jeg trenger vanligvis endel jording, og frisk luft egentlig. Jeg har verken luftet mye eller fått meg noe særlig med jording. Jeg er jo mor, healer, venn, datter, søster, bekjent, blogger, nabo, gode “heksedoktoeren” i bygda osv.
Vi ALLE har slike roller. Ikke bare jeg. Vi alle er der.
Men så gjør jeg ikke som jeg sier selv noen ganger, hva blir det da? Gjør som jeg sier, men ikke gjør som jeg gjør?
Men jeg trenger å klappe meg selv mer på skulderen, rett og slett gi meg selv lov til å ta fri, uten å trenge å skape meg dårlig samvittighet for ett eller annet.
Jeg trenger å sette klarere grenser for meg selv rett og slett. En trenger å bruke FB alt det er verdt for å komme seg riktig videre.
Å lære av andre, det er helt utrolig hvor mange dyktige mennesker det finnes der ute som gir hele seg til det dem tror på! Bygge seg nye gode relasjoner er viktig for å kunne viberere høyere. Selvom alenetiden er fortsatt gull verdt!
Takknemligheten er nøkkelen til alt ja, men å ha troen på seg selv er enda viktigere!
En lærer mye om seg selv i denne reisen gitt, hvert fall nå når jeg kjenner at “ferien” min er snart over, nå på torsdag er det studie start.
Kjenner det blir rett og slett godt å komme seg ut i blandt opplyste gode mennesker som ønsker å utvikle seg. Det er fantastisk energi samlet under en og samme tak!
Jeg virkelig elsker alle slike selvutvikling opplegger, selvom dette er så klart studie og ikke opplegg da.
En møter mennesker i alle alder. Jeg kunne studert selvutvikling resten av livet. Oi ja det er jo det som er egentlig en av mine kall ja! Midt i mellom all denne bloggingen.
Har jeg nesten glemt ut at jeg har bøker i magen! Jeg har vel endel å se fram til.
Level UP ja, så hva vil du være liten eller stor?
Jeg har satt på alle lys her hjemme i dag, renset energien her hjemme, åpnet opp alle vinduene, anbefaler virkelig lufting.
Nå blåser det godt og det er ikke så kaldt, så er det sol i tillegg. Ifjor renset jeg hele tiden. I år glemmer jeg å rense huset.
Fantastisk, sier jeg bare!
Ja, helt ærlig så har jeg hatt skrivesperre. Men når jeg tenker meg om, i forhold til tidligere. Skrivesperrene mine varte i flere år gitt…
Men å lage 3 blogg innlegg, med skrivesperre. Jeg trenger å klappe meg selv på skulderen enn å kreve så mangt og mye mer av meg selv.
Jeg er tross alt ikke bare en blogger. Jeg har lyst å blogge. Det gir meg glede å glede andre. Det gir meg glede å skrive. Jeg digger deg som digger meg. Og jeg tenker du som hater meg! Så deilig, takk for du finnes!!!
Uten deg så hadde jeg virkelig lurt på om jeg gjorde noe riktig i hele tatt! Så TUSEN TAKK til akkurat deg!
Peace and Love til ALLE både hatere og dem som elsker og stalkere, jeg har lært mye av meg selv av dere alle!
Det er viktig altså å få kontakt med sitt indre og bare puste, jeg trengte nok engang å bli påminnet på hvor velsignet jeg er, som bor i skogen og kan bare legge meg midt i oppkjørselen min. Uten en sjel som kan se meg. Men likevel føle meg trygg.
Men det var veldig kald opplevelse, så det var å finne pusten ganske fort, før en trenger å bli bekymret for blærebetennelse også gitt.
Det er digg å bare ligge der og se alle de stjernene, også de mektige trærne rundt meg, fantatisk utsikt rett og slett.
Jeg har nok ikke vært ei som har brølt om hvem jeg er, så dem som har vært i min venneliste fikk sånn what? Hva skjer her nå følelse. Men jeg har lært at en Løvinne/Løve, trenger ikke å gå rundt å si hva den er.
Selvom jada, jeg har mangt ganger kalt meg selv LøveMamma. Jeg takker mine ALLE mine barn jeg. Alle 4! Hadde det ikke vært for dere så hadde jeg nok aldri klart å vært i livet nå i dag.
Selvom ting har blitt slik som det har blitt. Men jeg tenker endag vil dere nok forstå. Jeg kan ikke forvente dere skal forstå så mye mer nå. Men jeg har nå en mistanke om gutten min forstår mye mer enn han vil si.
Guttungen min er Mannen min, skjønner du. Det har han alltid vært! Hadde ikke vært for han, så hadde jeg aldri vokst som mamma. Han utfordret meg til å bli en bedre mamma rett og slett. Det har vært så mange tørre kameler å svelge.
Men ja, han var bestemt ung mann. Det skal han ha. Hadde jeg vært denne kvinnen/mamma jeg er nå i dag, så hadde jeg forstått ham nok mer den gang.
Jeg tenker jeg gjorde så godt jeg kunne da den gang, men nå vet jeg mer og bedre. Selvom jeg vil nok tenke slikt resten av min tid tenker jeg. Noe annet vil da være bortkastet!
Vi alle mennesker er i stadig utvikling, ingen er perfekt. Jeg synes det er rart å få slengt i tryne om at “du tror du er så perfekt! opplegget, det kommer jo alltid i fra samme plass, bare i fra forskjellige barnemunn”
Jeg vet ikke hvor høyt jeg skal rope? Men ehhh Har jeg kommet med glanshistorie av før og nå historie?
Hvor i linjene leser du om at jeg er perfekt? Unnskyld meg? What? Bør jeg si takk her nå? Eller riste oppgitt på hodet? Eller le?
Men nei, jeg sier bare ting som det er, er du klar over hvor ofte jeg føler meg dritet ut når jeg bare sier ting som det er? Eller gjør ting som kroppen min søker?
Det er ikke alle som er vant med å bli møtt av åpenhet. Det er nå forståelig. Men likevel, du kan tenke deg hvor ofte jeg har følt meg som jeg har dritet meg totalt ut. For å bli møtt av noe annet når en bare åpner opp og sier ting som det er!
Men ja, jeg tenker jeg liker mennesker som sier ting som det er, selvom noen ganger så trigger det noe i meg. Så er jeg glad i alle menneskene rundt meg jeg. Fra familiemedlem til bekjente på gaten.
Jeg er jo tross alt healer, jeg tiltrekke meg mange forskjellige mennesker hvor enn jeg er! Men ja jeg trenger å sette tydeligere grenser, jeg kan jo ikke bare avvise mennesker for dem trenger hjelp. Det ønsker jeg heller ikke å gjøre. Men jeg kan ikke hjelpe alle.
Det trenger jeg å huske og ta på meg min egen flyvertinne maske oftere rett og slett.
Jeg tenker det er en grunn til våres vei har krysset, om en skal alltid snu seg og ikke vise empati, tilby hjelp. Ja hvem skal da hjelpe meg når jeg virkelig trenger hjelp?
Om jeg skal kun bare tenke på meg selv og ikke tenke på andre. Hvem skal da være der å tenke på meg når jeg virkelig trenger det? Vi alle trenger hverandre for å overleve.
Vi er så mye mer linket enn vi er klar over.
Jeg har gått rundt med klump i halsen, det er vel slik høysensitive mennsker er, etter en tid med opptur, trenger vi å rense sjelen vår med tårer! Jeg har nesten trengt å presse dem fram, helt til kveld.
I kveld rant tårene frivillig selv. Det føltes godt og befriende.
Jeg ønsker å tiltrekke meg mennsker som sier ting som det er til meg, ikke sånn smaltalk altså. Da kan jeg bare like godt se på gresse vokse. Men ordentlig hjernetrim bølgelengde.
Jeg kan føle meg vell med, jeg kan føle meg trygg med. Noen jeg kan slappe av rundt og kjenne at det er helt trygt å være meg Jeg kan bare puste rolig og være meg selv på godt og vondt. Ja noen som ikke bare ser mine gode sider. Jeg tenker noen som ser alle sidene jeg har som gjør meg til meg, og synes godt om meg.
Jeg har mange rundt meg som er slik allerede, det trenger jeg å nevne. Jeg er takknemlig altså for hvert enkelte av dere. Det trenger jeg å si, jeg kjenner jeg klar for mer og flere!
Men ja for all del, jeg er ikke bare sjarmerende, jeg kan prompe skikkelig høyt og rape i fra annen verden. Herregud denne singel perioden har gjort meg til en gris. Sånn når det kommer til kroppslig lyder. Uff av meg, nå er jeg så lite kvinnelig så det går an å bli. Jeg dåner…. ;p Men jeg lover det er Chanel lukt og regnbuefarger ALT sammen. *Ler og ler*
Jaja nei kanskje jeg sletter før jeg trykker på send. Men ehm, jeg sa istad at jeg sier ting som det er, så jeg får heller stå for ting som det er,
Uannset, det driver og løsner seg nå framover tross alt.
Tenk på den velsignelsen som er på vei.. tenker jeg da.
Jeg skal sende healing i morgen. Fjernhealing, så idag har jeg prioritert meg selv og jenta mi så klart. I morgen/ idag alt ettersom hva tid du leser dette, sender jeg healing om Velsignelser, ny oppløftende energi, kjærlighet, glede, harmoni, mirakel til oss alle, og ikke minst haug av PENGER som daler ned til oss alle.
Jeg tenker jeg sender til ALLE healing jeg, slik som jeg alltid pleier å gjøre når jeg er først i gang. Men ja nå har jeg skrevet en nyere liste. Dere vet ALLE hvem dere er.
Jeg kommer nok til å huske på flere navn og skrive der etterhvert. Men ja jeg gleder meg til å sende healing, selvom jeg føler meg ikke helt klar enda
Jeg vet ikke hva jeg skal være klar til egentlig, men jeg tenker det er nok en grunn til jeg føler og hører slikt.
Kjennes rett og slett som jeg ble Nullstilt og hoppet ett par hakk opp i level. For en fantastisk deilig følelse. Noen andre som sanser det samme?
Men ja trengte å gå gjennom en healing runde, selvom jeg trodde jeg var ferdig, så var det tilbake og kjenne litt på den. Men nå denne gangen så ga det seg fortere slipp. Jeg kjente at nei jeg orker ikke gråte så voldsomt mer over samme greia.
Jeg ler jo ikke av samme vits flere ganger, så hvorfor ønsker jeg meg selv vondt til å gråte mer over samme tingen så dypt så mangt ganger?
Rart å tenke på, jeg har jobbet så hardt for å komme hit jeg står nå idag.
For så står jeg her nå også er jeg jammen ikke sikker lenger nok engang hvem jeg er.
Hvem jeg ønsker å være? Hvor mye mer kan jeg bli egentlig? Hva mer går det an å ønske seg å bli?
Svarene blir jo dypere da, for hver gang det blir nødvendig å stille seg selv slike spørsmål i livet. Det er nå godt tegn på at en utvikler seg rette veien om ikke annet..
Jeg ser Møll igjen gitt. Det er så fantastisk å kunne få bekjeder i fra naturen og fra oss mennesker rundt oss. Det er så viktig å bare si ting som det er. Å gjøre ting som føles rett, selvom hodet ikke alltid henger med. Så bare gjøre som kroppen vil.
Jeg har fått enda rikere følelseliv av å følge kroppen min mer, enn å la meg bli revet med av frykt! Selvom ja tvileren i meg har fått lov å herje fritt gitt. Nesten som fritt vilt om jeg kan putte det på denne måten.
Men for første gang på lang tid, kjenner jeg meg helt tilfredstilt jeg. Uansett hva enn det blir med framtiden. Jeg kjenner meg bekymringsfri.
Jeg kjenner meg FRI. Uansett hva enn det blir så føler jeg meg velsignet for jeg er den jeg er. Jeg kjenner at det er velsignelsetid. Nå er det tid for å høste gode ting.
Det betyr ikke at det ikke kommer til å dale ned ting og tang som vanlig, det er ikke hva som hender oss som er viktig, men hvordan vi reagerer til slike ting.
Våres reaksjon til ting som skjer rundt oss. Hvordan vi tar det i oss. Så klart kan vi bli lei oss og såret. Det er jo viktig å kjenne på følelser av å være menneske. Det er ikke det jeg prater om heller.
Men heller åpne opp armene sine og si TAKK og velkommen til det som måtte komme og takk og farvel til det som måtte gå.
Alt handler om energi, ikke ta ting personlig, bare flyte med det som er. Selvom hjernen noen ganger ikke følger helt med. Kroppen vår, vet svaret.
Du, si ting som du har på hjerte, ikke tvihold på dine ord. Hva er du redd for egentlig å si ting som det er? Tenk om vi alle bestemte oss imorgen å si ting til folk slik som det er.
Men ja det hadde nok blitt endel fuck you også. Hmm kanskje heller si det på denne måten, om du har noe godt å si, si det til den det gjelder. For du vet aldri hvor mye det kan egentlig bety for den det gjelder.
Uansett om du tror du kommer til å drite deg ut eller hva, si det for guds skyld. Vi trenger flere mennesker der som lever med hjerte. Sier ting som det er. Ærlige mennesker som bare er seg selv.
Du vakre sjel, vær deg selv og for du er ganske så nydelig akkurat slik som du er. Litt justering trenger vi vel alle. Ingen av oss ble født med bruksanvisning gitt.
Til neste gang, lag deg selv en deilig dag. Der du har fokus på å smile og nyte at akkurat du er til her og nå. I denne hellig tiden som er.. Vi er alle viktig brikke uannset sivilstatus eller hvor raukjørt økonomien vår er.
Alt er alltid i bevegelse. Ingenting varer evig, ikke engang kroppen vår varer evig. Selvom første 50 år tar vi alt av kroppen vår har å gi for gitt..
Vi er alle velsignet å være til nå på denne tid det er nå hvert fall sikkert. Så ta vare på mennesker som betyr mest for deg. For du vet aldri hva tid er siste gange du vil se dem igjen. Ta hvert øyeblik og gjør det til minnerik kjærlighetsfull tid.
Og tilgi ofte og si unnskyld enda oftere. Ingen av oss er perfekt. Vi snubler på veien alle sammen. Men dem som bryr seg virkelig om deg, dem gir ikke slipp på deg selvom dem blir borte litt..
Fantastiske menneske!! Gode nydelige deilige deg.
En spesiell varm God klem her fra til deg, kjære gode vakre sjel, takk for akkurat du finnes…Takk for du holder ut og deler så mye godt rundt deg <3
… Tuddelidu …
___________________________________________
!!!SALG SALG SALG SALG SALG SALG!!!
Azadeh Aslanzadeh Azari