Fornektelse, ting vi nekter å ta inn for vi er eller jeg egentlig først og fremst! Kort og konkret eksempel. Avhengighet! Jeg vet jeg er dum som betaler for å dø sakte av å røyke. Jeg vet det er usunt. Jeg vet alt, jeg vet jeg må slutte. Men hva som gjør at jeg nekter å høre på meg selv til å med?
Altså slike ting etc.
Ja når slike konkrete eksempler blir vist foran ansiktet på en, så har en ikke annet valg enn å se på seg selv og prøve å lære noe av det.
Ja det har vært mye opp og ned både slike bilder og gode bilder så klart. Så mens jeg tenkte mye på rare tanker som dro meg ned. Gikk jeg meg skikkelig vill i skogen, altså så vill at jeg stod der og følte meg ganske så dum. For jeg viste ikke om jeg engang våget å si det til noen.
Så jeg lagde meg selv en greie ut av ingenting,
Jeg er hjemme trygt nå asså, det var bare angst fra forrige gang som ikke har helt gitt seg enda gitt. Men det er nå ikke rart.
Uansett, så jeg har tenkt at i mange år har jeg hele tiden sagt til meg selv hva jeg IKKE ønsker meg. Så jeg tenker det er på tide å kutte ut det der “IKKE” for godt, for hjernen vår skjønner rett og slett Ikke det.
Så Jeg trenger rett og slett å skifte tankegang og fokusere på nettopp alt jeg ØNSKER meg.
Altså hvis du har lyst til å få opp motivasjonen, så er det bare å snakke om ønsker. Ønsker kan vel alle gjøre uansett. Så klart da hvis du ikke er heavy deprimert. Da trenger du hjelp. Dette er ikke rette plassen. Så jeg skjønner om du føler dette blir overflatisk for deg.
Men ja, hvor var jeg? Ønsker, jeg tenker det er kanskje derfor avhengighet av røyken jeg holder fast ved. Rett og slett er dårlig vane av belønning til meg selv. Jeg trenger å belønne meg selv med mye annet som er mye mer sunt og gi meg mer lyst til å leve. Enn sitte å pumpe i meg selv gift!
Så hva gjør en så klok dame med røyk i hånda da? Nei si det. Jeg kjenner jeg blir mer og mer kvalm av røyk det gjør jeg. Det går rette veien.
Hva som gjør at vi trenger belønning? Gulroten vi alle strever etter hele livet? Noe vi har blitt lært at livet vårt er alltid lenger fram og ikke der vi er der og da? Eller at vi trenger å gjøre ting i den rekkefølgen for at det skal være sosialt akseptert og vi skal føle oss komplett? Eller alle feriene en skal helst ta i året? Nei si det, det kan være så mangt.
Jeg tenker vi trenger alle nyte livet, det er ikke så at livet er ment for å gjøre vondt. Jeg kjenner meg ferdig sørget. Kjenner jeg er klar for å kjenne på livets glade sider. Der ting og alt ordner seg, kjenner jeg gleder meg til drømmer blir oppfylt og ønsker blir mer enn hva en kunne tenke seg.
Kjenner jeg gleder meg til å bare smile og være tilstede uten å tenke på noe jeg burde gjøre. Kjenner jeg bare har lyst til å Være. Kjenner jeg ønsker å smile og føle meg forelsket i livet.
Kjenner jeg har lyst til å føle meg trygg der jeg står og valgene mine gjør meg sterkere og stødigere framover. Kjenner jeg gleder meg til å Elske livet og Elske å leve.
Kjenner at Kjærligheten jeg har i meg er en fryd å dele rundt meg. Kjenner det å tiltrekke meg like mye godt og kjærlighet tilbake.
Kjenner meg styrket og Elsket.
Jeg tenker jeg har tenkt masse rare tanker opp gjennom tiden. Jeg tenker at jeg ønsker å granske tankene mine enda mer, og justere dem enda mer framover..
Lag deg selv en deilig søndag. Og du ta vare på øyeblikkene. Livet er en gave. <3
Takk for nettopp du finnes!
Azadeh Aslanzadeh Azari