Her er 7 sikre tegn på hvordan en ond stemor opererer, bak lukkede dører, men med en offentlig maske som skinner:
1. Hun sprer løgner for å få sympati
Hun går til familie, venner, naboer, og lager sin egen versjon av historien. I hennes fortelling er du den uansvarlige, fraværende moren. Hun er helten. Hun plukket opp bitene etter deg, sier hun.
Men det hun aldri nevner? At barna dine fortsatt ropte etter deg mens hun smilte for kamera.
2. Hun manipulerer barnas far for å styrke sin posisjon
Hun lager en allianse. En pakt. Hun blir hans fortrolige. Sammen lager de en ny virkelighet der du er fienden og hun er redningen.
Det finnes ikke plass til sannhet, bare strategi.
3. Hun later som hun elsker barna dine, men bare når det passer henne
Hun gir dem kanskje mat, klær og et rom. Men ikke varme. Ikke ekte kjærlighet. Hun vet når hun skal være “snill” for å se bra ut, og når hun skal la dem kjenne på kulden.
Det er en stillhet der som svir mer enn ord.
4. Hun tåler ikke at du finnes
Du er en påminnelse om at hun aldri var først.
Derfor prøver hun å viske deg ut. Med ord. Med handlinger. Med historier hun dikter opp og planter i barnas hoder.
Hun vil ikke bare ha huset, hun vil ha historien.
5. Hun favoriserer sitt eget barn, åpenlyst og uten skam
Mens dine barn må klare seg selv, løftes hennes barn opp og frem. Utdanning, bolig, kjærlighet, støtte, Alt er tilrettelagt.
Dine barn? De blir “de andre”. B-rollen. Statister i en film der hun og hennes barn spiller hovedrollene.
6. Hun tåler ikke spørsmål, bare kontroll
Hvis du prøver å konfrontere henne, blir du stemplet som gal, bitter eller ustabil.
Hun bruker ord som våpen, tårer som skjold og taushet som straff.
Det er aldri rom for dialog, bare makt.
7. Hun vil ha heder for andres smerte
Hun tar æren for at barna dine har overlevd, samtidig som hun var en av grunnene til at de slet.
Hun vil være engel i andres øyne, mens hun tramper over deg og barna dine for å få det til å se sånn ut.
En ond stemor trenger ikke svart kappe, hun trenger bare muligheten til å omskrive historien.
Men vi er her for å kalle det ved navn. Vi er her for å si:
Du kan late som du reddet dem.
Men vi vet hvem som faktisk bar dem.
Vi vet hvem som gråt med dem, skjermet dem, og elsket dem – selv når du prøvde å gjøre dem til dine statister.