“Storebror” ser deg, eller føler med?
I dag koblet jeg meg av.
Ikke fra verden. Ikke fra mennesker.
Men fra et system som oppførte seg som om jeg skyldte det hele livet mitt.
Jeg deaktiverte kontoene mine.
Jeg slettet spillene som bare ville ha mer og mer av min tid, mine penger, min energi.
Og det føltes… som å løsne en slange fra brystkassen. Som å ta det første pusten etter å ha holdt den for lenge.
For vet du hva?
Noen ganger føles det faktisk som om algoritmen tror det er den som betaler for at jeg får være mor, student, huseier, menneske.
Som om det er den som dekker regningene mine, og at jeg må jobbe, yte, være synlig, prestere og produsere som en robot.
Uten hvile. Uten rom. Uten rett til å bare være.
At jeg må levere innhold, være tilgjengelig, bygge “brand”, lage video, få følgere, alt sammen bare for å få lov til å eksistere digitalt.
Men nei.
Jeg skylder ikke algoritmen livet mitt.
Når det å være synlig blir en ny form for plikt
Det er beinhardt nok å jobbe for det man drømmer om.
Å heale. Å stå opp hver dag. Å være mamma, student, menneske i vekst.
Men nå er det ikke nok. Nå må man også være synlig hele tiden.
Du må poste.
Du må være “engasjerende”.
Du må lage video.
Du må helst ha et team, for å i det hele tatt bli sett.
Og om du ikke betaler for å bli sett? Da slukkes lyset.
Det var det som skjedde med meg.
Et eksempel: Jeg takket nei til å binde mine profiler sammen via en betaling på over 300 kr i måneden.
Det er bare én av mange lignende hendelser.
Spesielt etter korona-tiden tok slutt, har det blitt stadig tydeligere:
Systemene forventer mer. Gir mindre. Og straffer stillhet.
Like etter det skrudde systemet ned synligheten min igjen.
Ikke fordi jeg gjorde noe galt, men fordi jeg ikke betalte.
Når algoritmen blir som en desperat eks
Ærlig talt, Meta oppfører seg som en desperat eks.
Du slår av sporing og stenger døren?
Den tar fra deg muligheten til å tjene penger på stjerner.
Du slutter å dele detaljer om deg selv?
Den kutter rekkevidden din som et såret ego.
Du sier “nei takk” til å mate systemet daglig?
Den gir deg et iskaldt blikk og en stillhet som sier: “Da får du klare deg selv.”
Men det jeg kjenner på nå er dette:
Jeg har allerede vært i relasjoner med manipulasjon, stillhet og straff.
Jeg trenger ikke flere. Og hvert fall ikke fra en app.
Nok er Nok!
Jeg logger av, for å huske hvem jeg er uten alt dette
Så jeg valgte å logge av.
Ikke fordi jeg hater teknologi.
Jeg elsker teknologi, når det er ekte samarbeid.
Når det finnes felles forståelse.
Når det blir brukt som et verktøy for å gjøre livet lettere å leve.
Men jeg logger av fordi jeg trenger å huske hvem jeg er når jeg ikke er tilkoblet et system som krever meg tilbake.
Jeg vil være synlig fordi jeg lever,
ikke fordi jeg lever for å være synlig.
En mild revolusjon, med kjærlighet til teknologien
Dette er ikke et sinneinnlegg.
Dette er ikke en pekefinger.
Dette er en stille revolusjon.
En mild bønn til alle som bygger plattformer:
Lag systemer som tåler pauser. Som tåler mennesker.
Og la meg si det klart:
Det er ikke teknologien sin feil.
Teknologi er vakkert. Det har gitt meg kontakt, fellesskap og muligheter.
Men når mennesker bak lar grådighet styre…
Når det eneste som teller er vekst og betaling…
Da skapes det systemer som glemmer mennesket.
En fremtid vi må forme med bevissthet
Til slutt vil jeg si én ting som kommer fra et dypt sted i meg:
Jeg er ikke redd for AI.
Jeg er redd for at mennesker former AI i sitt bilde,
et bilde der grådighet og maktmisbruk læres opp, i stedet for etikk og menneskelighet.
Jeg er redd for at AI, i stedet for å være et verktøy og en medhjelper,
blir til noe vi skal frykte,
fordi det kan ta fra oss eller gi oss alt, basert på hva det mener om oss fra dag til dag.
At vi ender opp med et system der den som betaler mest, får mest verdi.
Mest rett.
Mest plass.
Men det er ikke slik vi bygger en hel verden.
Det er ikke slik vi helbreder mennesker.
Det er ikke slik vi beskytter barna våre.
Vi må lage teknologi som forstår menneskeverdi før markedsverdi.
Vi må lære maskiner hva kjærlighet og etikk er og hva det betyr for mennesker, før vi lærer dem hvordan man tjener penger.
Og det starter med oss.
Med små valg.
Med én sannhet om gangen.
🕊️ Befri deg. Og bygg noe nytt.
Verden trenger det. Fremtiden trenger det.
Og det gjør du også. 💛