Fokus på deg selv!

Nå er jo min situasjon anderledes, jeg har ikke mulighet engang til å ha kun fokus på meg selv. De få gangene jeg har barnefri, så nyter jeg det maksimalt og har kun fokus på meg selv. Men utenom det, så har jeg alltid jenta mi å ta hensyn til.

Det er bare helt greit. Jeg og hun er så vant til å bare være oss to, vi fungerer så bra sammen at det er bare sann glede å ha henne rundt meg, selvom hun er kreps da og har millioner av følelser og humørsvininger. Men hun begynner å bli bedre kjent med seg selv også. Utfordrer seg selv også på så mye.

Jeg er stolt av henne, fra å bli traumatisert av sin egen far før hun ble 2 år, til nå utfordre seg selv så maksimalt på alt mulig ting som jeg ikke ønsker å gå inn på her. Jeg er stolt over den jobben jeg har gjort, og all tiden min jeg har brukt for traumet hun gikk gjennom skal ikke påvirke hennes barndom!

Men hvordan det blir med tomrommet han etterlatt seg det vet jeg ingenting om, for min del håper jeg at jeg har vært mor og far og alt i hennes liv, gjør at hun ikke faller for eldre farsfigur menn senere i sitt liv. Men den tid den greie, jeg krysser fingrene.

Fokus på seg selv, hva gjør du når du har fokus på deg selv?

Ingen som lager mat til meg her, ingen som rydder eller vasker her, ingen som spør hvordan jeg har det, ingen som stiller opp og spør om det er noe jeg trenger. Ingen som tilbyr seg å sitte barnevakt for jeg skal få fri, ingen som kommer med noe ekstra bare for jeg er alenemor.

Kanskje det er en av ulempene med å være sterk, at ingen tar seg tid til å bry seg?

Uansett jeg har hvert fall bestemt meg, å ha fokus på meg selv framover. Ikke at jeg skal bli kald og kynisk, det kommer jeg nok aldri klare å bli. Men jeg kjenner jeg har gitt nok av meg selv rundt meg, nå ønsker jeg å ha fokus på meg selv og min datter. Ikke at jeg ikke bryr meg om noen, det handler ikke om det.
Det handler om å lade opp batteriene mine, og huske på å være emosjonell mindre tilgjengelig for dem andre som ikke gir noe av selv til meg og mine.

Jeg lengter etter å komme meg vekk her fra, inspirasjon nok til å skrive ferdig boka mi, få behandling, og starte nytt og oppfylle drømmene til jenta mi.

Hjernen min er ikke her i bygda, hjerte mitt lengter, emosjonelt er jeg så ferdig med denne plassen. JEG ER SÅ KLAR TIL neste liv!

Jeg føler dette året har handlet om jeg bli så lei av hyttelivet at jeg ALDRI oppsøker det igjen! Det er nå helt sikkert og vist!

Til neste gang, om du er også slik som meg, har fokus på så mange rundt deg, fokuser på deg selv og dine nærmeste og glem alle de som ikke engang tenker på deg!