Jeg har ingen levende blods brødre i dette liv. Jeg har hele livet gått med savn i meg, jeg har virkelig hatt lyst på en bror. Jeg har hatt så store problemer med å skjønne hvorfor jeg ikke har det i dette liv under min oppvekst.
Jo eldre jeg har blitt, jo mer skjønner jeg hvorfor. Meningen er jeg skulle møte mange av mine tidligere liv brødre igjen nå i dette liv.
Jeg er så takknemlig, for alle disse sterke personlighetene av brødre jeg har funnet igjen. Selvom noen ganger til å med jeg kan bli forvirret pga menneskelig hormoner.
Så skjønner jeg jo veldig godt at mine egne sjels brødre kan føle det samme når det kommer til hormoner. Men jeg vil ALDRI noen gang igjen ha sex med en bror igjen.
En kjenner det, en merker det tro meg. Jeg gjør det hvert fall. Så når jeg kaller deg bror, om du ikke kan ta imot denne rene Kjærligheten og tilliten jeg viser deg, så er det ditt tap at du ikke kjenner meg igjen som din søster..
Jeg har egentlig masse på hjerte i dag. Tårene renner nå pga noe helt annet egentlig, men jeg ønsket bare å skrive dette først og fremst til alle mine gode brødre ..
Takk for du finnes jeg er virkelig glad i deg og er så takkenemlig for deg i mitt liv