“Gode råd”

Vi mennesker er så gode på det, inkludert meg altså, selvom jeg har blitt mye mer bevisst nå enn tidligere å spør om dem ønsker noen “gode råd”. Men noen ganger går det fort i svingen. Så kommer det noen “gode råd” likevel…

Men alt i alt, vi er virkelig “flink” til å løse hverandre sine “problemer”, og sitter mangt ganger der selv og ikke helt vet hva vi skal gjøre med våres egne ting. Men har svar på alle andre sine problemer…

Kanskje er det for det er så mye lettere å tenke på andre enn å fokusere på sine ting. En kanskje synes det er bedre å dytte bort sin egen skitt, la det ligge der enn å grave dypere i det.

Men som oftes, så trenger vi egentlig ikke noen sine gode råd. Som oftes trenger vi bare noen lytter til oss. Bare være der i stillhet. Forstå oss når vi noen ganger ikke forstår oss selv.

Så klart er det godt å høre råd når noen har erfart noe som har funket. Men helt uten videre den ene “gode råd” etter den andre er bare bortkastet energi.

Som oftes så blir ikke de gode rådene tatt noe særlig godt i mot. Vi er alle forskjellige, tenker forskjellig ingen av oss er like. Men som oftes så trenger vi bare noen skal lytte til oss. Bare være der.

Er du bevisst på å spør før du kommer med dine gode råd, om vedkomende ønsker å høre noen god råd? Eller er du en slik som bare deler ut dine gode råd uten å lytte til noen andre enn kun din egen stemme?

Til neste gang kjære deg, selvom du er viktigste personen i ditt liv, så betyr det ikke å leke med andre er riktig ting å gjør. Vær ærlig med mennesker rundt deg!
Det er ikke riktig å leke du er bare viktig, dem andre ikke betyr noe..