Du vet selvutvikling, det er vist en never ending story. En stopper aldri opp med å utvikle seg når en først har havnet her… Så er det alltid noe mer…
Jeg har sluttet å kalle det til “bli våken” jeg tenker en blir født “våken” så vi blir vel bare slått til koma litt på veien, før vi “våkner” liksom på nytt igjen …
Så “Awaken” kan da ikke stemme helt, med tanke på se på på barna, og se de stjernene som finnes i dere øyner. Det er så mye visdom bak øyene i helt ferske babyer. Er det ikke “rart” ??
Men ja jeg var egentlig i badekaret, det er ikke mye jeg har badet siste året. Jeg hadde meg “moment” der, jeg trengte en pause, kom hit for å skrive, men så ble det så mye annet på forhånd, at jeg har ramlet helt ut av det jeg skulle egentlig skrive om …
Du vet når du kommer deg i denne stien, første handler om å tilgi andre det dem måtte ha gjort deg! Det er letteste delen, for vi har sånn enerom Kjærlighet til andre. Vi tilgir folk lett..
For så begynner reisen med å tilgi seg selv. Det er der en har større vanskeligheter med. Å tilgi seg selv for ting en har gjort. En tror at reisen er “ferdig” når vi har tilgitt våres handlinger og tanker.
Men så begynner den hardeste delen å elske seg selv helt. Sende Kjærlighet og gode ord til deler av sin kropp som en har tilgitt ikke likt.
Gi seg selv Kjærlighet der en har sagt og tenkt så mye rart og stygt om. Det å sende Kjærlighet rundt til kroppen sin og bare merke hvordan ting plutselig endrer seg.
Det er å tilgi seg selv for alt en har sagt og gjort mot kroppen sin. Synes jeg er hardest av dem alle jeg. Jeg føler meg så riktig så slem for jeg har vært så slem, mot meg selv …
I dag er mantra nok engang og bare stort sett TAKK!!
Azadeh Aslanzadeh Azari