Hvorfor venter vi alltid på mennesker skal dø, før vi bestemmer oss for å virkelig elske dem ? Kalle dem store flotte ting ?
Hvorfor vente til noe er borte før en begynner å sette pris på det?
Hvorfor elsker vi mennesker det å vente?
Akkurat som vi stikker oss selv med en liten pinne og vrir og vrir rundt for å la lage større sår enn det er og bare gjør oss selv vondt. For å sette det på spissen …
Hvorfor ikke si de store ordene mens en har menneskene rundt seg?
Hvorfor jeg skriver dette? Jo, det skal jeg si deg, jeg har tenkt hele uken på å skrive om Legender, ett par store Menn, selvom så klart lite i fra perfekt. Men vært gjennom hel haug av ting og erfart. Hvor gode dem er på det dem gjør. Så fantastisk energier …
eller rettere sagt fargebombe av energi rett og slett og svært deilig å se på …
Men du vet de Menn som har
Snublet, reist seg, lært og så klart kommet seg videre. Ikke bare unnskyldt seg selv hele veien og er belærte hormon/ego bomber. Men heller blitt mer takknemlig og ydmyk på veien, for alle de forskjellene som er. Hva en kan lære av enhver!
Jeg prater om de menneskene som føler hjerter. Dem som rører noe med deg når du møter dem. Jeg snakker om slike Menn og Kvinner faktisk, men denne runden har jeg lyst å skrive om Menn.
Rart egentlig, jeg har møtt så mange rare menn i mitt liv. Likevel er jeg sta og seig og nekter å gi opp og skifte fil helt riktig enda … haha
Men du skjønner jeg er så glad i ehmmm … nei la oss ikke engang gå der.
Jeg orker ikke engang telle lenger hvor mange år nå som har gått på whatever vi later som jeg ikke skrev dette og hopper glatt videre…
Det jeg ville fram til Legender, altså jeg har hatt ønske om å skrive om de to skuespillene jeg virkelig ser på som Legender. De neste generasjonene har vanskelig sko å fylle. Det er slik som det skjer bare en gang. Slik som Charlie Chaplin, Robert DeNiro, Silver Stalone mange mange flere …
Men nå vil jeg bare skryte av mine to som jeg kaller Legender altså
Johnny Depp og Leonardo Dicaprio.
Jeg elsker dem og har sett alle filmene nesten..
Jeg tenker jeg er så takknemlig og heldig at jeg lever i blant så mange legender denne runden.
Men akkurat nå i kveld skal jeg med god samvittighet ta dem begge med meg hele kvelden her alene. Danse rundt hjemme og nyte min alenetids lørdag og bare kose meg. Jeg ønsker det samme til deg.
Forresten hvem ser du på som dine legender ? Hvem får du aldri nok av å se på ?
Du, ta godt vare på deg selv og din egen mental helse. Du er den aller viktigste som er for deg selv først og fremst!
En kan ikke gi til noen om en selv ikke har det helt på topp. En skal heller ikke gi seg tom før en begynner å ta seg selv på alvor og ta vare på seg selv!
Jeg har lyst å blogge igjen, men kjenner at jeg har mistet nesten helt kontakt med min inspirasjon …
Jeg er veldig klar til å shake ting av og gleder meg stort til å bli den Kvinnen jeg jobber med å bli for meg selv først og fremst ..
Den Kvinnen som sier ting som det er!
Selv klart den Kvinnen som velger stillhet, for hun har også lært at hun trenger ikke å delta i alle diskusjoner som hun blir invitert til..
Du, Hva gleder du deg til ?
Til neste gang “beep beep byebye”