I dag begynte minstejenta mi på skolen, skulle egentlig være sist uke. Men det skjedde ting på skolen slik at det ble nå denne uken.
Men det gikk nå bra likevel, har hatt kjempe fin opplegg med læreren til Adi i denne perioden som har vært egentlig. Så jeg kjenner meg fornøyd og ekstra god mor med valg om hjemme skole med læreren og Adi. Funket helt topp. Hun ringte Adelina på Imo og dem hadde greie der hverdag.
Jeg har blitt “tanteglad” i Adi sin lærer. En blir jo glad i dem som er glad i barna sine.
Hvert fall etter denne perioden. Men samtidig vet jeg at jeg og barna mine har en slik tendens at mennesker blir avhengig av oss. Av våres energi uten selv være klar over det..
Men det blir nå godt å komme tilbake til hverdagen. Jeg driver og fikser og ordner her slik at jeg har egen lokal til å ta imot folk. Det er to forskjellige fløy her i huset som ommøbleres på..
Men ikke i dag, i dag har jeg nok med å eksistere rett og slett.
Det skal bli slutt på karantene sjokolade og gluten. Magen har streiket helt siden i går.. Det skjønner jeg jo, det har blitt alt for mye sjokolade og gluten. Gluten tåler jeg ikke.. Men små kaker har det blitt endel av gitt og polar-brød.
Nå er det slutt på moroa, å venne seg av sjokolade er nesten like crazy som å venne seg av cola. Eller nei det var verre med Cola. Jeg husker det enda selvom det var i 2010 .. Helt forferdelig, jeg kaldsvettet, hadde vondt i hodet. Var ikke meg selv i hele tatt en god stund husker jeg..
Ikke at jeg kommer til å slutte helt å spise sjokolade. Bare ikke så intens som det har vært siste tiden. Til å med midt på natta har jeg sneket meg og spist på sjokolade…
Fysisk smerter er ikke min greie i hele tatt. Jeg vil heller dø enn å ha noe som feiler meg fysisk. Jeg er skikkelig mann når det kommer til fysisk opplegg.
Men ja skal få i meg kakao da, det er egentlig det kroppen vår vil ha har jeg hørt ei venn fortelle meg. For min del så stemmer det veldig godt..
Jeg tar kakao helt bar, uten noe form for søtt..
Vanlig hvit sukker har jeg ikke hatt i hus i så mange år at jeg ikke engang husker sist.. det var før minstemor ble født.. altså før 2005 engang..
Denne uken står coaching, healing og eksamen oppgave på menyen. Så om du har tendens å bli bekymret, så vil jeg bare berolige deg med at jeg er bare veldig opptatt…
Men ja i dag trenger jeg likevel ekstra kjærlighet og omsorg, jeg har ikke sovet noe i natt og har store smerter, så sterke at jeg vurderte å legge meg inn på sykehuset. Men istedenfor meditere hele natta lang..
Så om du har kjærlighet til overs i dag, så kan du få lov å være min super helt og dele det med meg i dag.
Ta vare på deg selv fine du.. du er viktigste personen i ditt liv..
Azadeh Aslanzadeh Azari