Det å fungere “normalt”

Når en er traumatisert til tusen, i tillegg går gjennom livet slik som det er med det som er. 

Det er en grunn til jeg ble slik slått det er nå sikkert og vist. Det har fått meg til å reflektere mye over meg selv, nok engang.

Hva er det jeg driver på med nå egentlig. Hva kommer jeg til å oppnå med de forskjellige valgene jeg kan ta og jeg har tatt til nå.

Om å ta mer bevisste valg fram over. Enn å gå for impuls, altså mistforstå meg rett nå. Jeg sier ikke at jeg ikke har lyst på deg, om jeg ser deg. Men la oss late som at jeg ikke skrev dette og bare skroller videre..

Men disse valgene vi tar nå framover, dem har mye å si om hvordan de neste 9 årene våres kommer til å bli.

Om det skal bli reprise av det som har vært, eller om det skal være bedre stødigere valg.

Jeg giftet meg 24 mai, 2002, tok separasjon 5 januar 2011, jeg skal skille meg i 2020.
Jeg solgte også hus og tomt i Bjørkelangen i 2011 med tap.

Det var merkelig tid, jeg var langt nede, jeg var brutt ned til minium. Det var ingenting igjen av meg på den tid i 2011, men samtidig så var jeg da mer meg enn det jeg hadde vært på 10 år i den tid.

Nå er det helt annerledes. Nå går det mer på hva jeg ønsker å drive på med videre i livet.

Skal jeg drive resten av min tid til å gjøre ting halvferdig? Hvor mange ganger skal jeg gi opp rett før det begynner å bli noe?
Hvor mange ganger skal jeg gjøre samme feil/valg og ikke minst alle de menneskene rundt meg som blir påvirket av mine valg.

Jeg er vel ikke eneste som tenker slike tanker om meg selv. Men det er egentlig viktig å reflektere over slikt.

Altså være litt mer moden i sine valg, enn å ta impuls valg pga ensomhet eller vanlige menneskelige lyster og ønsker som jeg har gjort tidligere..

Det har ingenting med noen å gjøre at jeg ikke ønsker å kysse så mange flere frosker. Det har noe med når jeg har alt jeg trenger, jeg er økonomisk velsignet og har tak over hodet og mat på bordet.

Alså jeg ønsker heller å være ensom i min egen selskap enn å ha halv kjærlighet. Da er det bedre å være ensom Huldra.

Eneste grunnen til jeg ønsker meg en mann i mitt liv, er om at det skal være Kjærlighet i bildet. Og ikke minst han ønsker meg like mye som jeg ønsker ham. 

Selvom vi gjør hverandre små gal inni mellom, så er det likevel ekte det vi har. Vi ønsker å få det til sammen. Være beste versjonen av oss selv for hverandre. Pushe hverandre til å være bedre.. Være hverandre sin bestevenn.

Vi begge vet at noe er med oss som er verdt å kjempe for. Ikke bare i begynnelsen når alt er glitter og glam. Men tiden etter det også..

Men ja den tid den greie. Jeg har kjempe lyst på kos og klem. Men mer enn det har jeg ikke noe å gi til en mann akkurat nå.
Ikke er det rettferdig overfor noen å blande inn kjæresteforhold før mars/april engang..
Men nok om dette..

Slike ting skjer vel av seg selv når tiden er inne? Jeg vet ikke jeg har aldri vært i denne situasjonen i denne alderen. Jeg aner ikke hvordan det fungerer egentlig.
Men jeg tenker, om noe er ment for meg, så vil han og jeg tilslutt ende opp sammen uansett.


For når to mennesker elsker hverandre og ønsker hverandre i sitt liv. Ønsker å være sammen. Så kan ingen i verden stoppe dem. Det er akkurat som noe i kroppen deres roper på hverandre.

 
Men akkurat nå kan jeg puste med magen og takket universet for dem har alltid ryggen min når det kommer til ALT. Så jeg takker ydmykt jeg at jeg kan sitte nok engang og tenke jeg har alt jeg trenger.

Eneste jeg trenger å tenke på er hvordan jeg ønsker å gjøre det videre framover.

Hva jeg ønsker å være, hva jeg ønsker å bli husket som.

Ikke at jeg skal gjøre noe for å virke bedre enn noen andre. Nope langt der i fra. Men heller være medmenneske der jeg kan være stolt av meg selv. For jeg eksisterer og gjør noe riktig og noe viktig.

Om ikke gjør noe annet enn å bare leve mitt liv, der jeg føler jeg meg lykkelig. Om ikke annet ha fred i mitt hjerte at jeg levde slik som fikk meg til å føle meg levende og ønsket!

Gjør noe som gir inspirasjon til andre til å ønske om å gjøre forskjell. Vi alle har historier som har forandret oss. Jeg tenker om vi kan ta med oss historiene våres og gjøre det om til erfaringer og trygghet og lære triksene våres videre til andre.

Ja da har vi kommet langt i dette livet. Altså om en går opp, så bøyer en seg for å dra andre med seg videre.

Nå er det tid til å ta vare på seg selv og sin sjel, her i Norge fra November til Februar kalles noen plasser helvetes-månedene. Det er mørketid. Det er surt, kaldt. Alle har nok med sitt.

Det er ikke mange smil å få for å si det mildt.

Men du, du som leser nå denne. Kan du være nå likevel litt grei og smile neste gang noen smiler til deg.

Lag deg selv rolig helg og ta vare på kroppen din, ta vare på din sjel. Ta vare på deg selv. Gi deg selv haug av Kjærlighet. For når du har nok av alt i deg, så har du så mye mer å dele rundt deg.

Jeg er så glad i deg. Tusen takk for akkurat du finnes.