(Først og fremst dette er ikke svar til deg kjære venn. Ikke se rart på meg neste gang vi sees, eller føle for du trenger å måtte forklare deg. Jeg ser jo at du er fantastisk menneske og du ikke mente det på den måten der. Dette er bare generelt høyt tenking.)
Jo mer man hører noen forteller om seg selv, jo mer tolker man over hvem dem er, sa noen.
Jeg svarte uten å tenke meg helt om, bare kort nei ikke alle. Uten å helt huske å begrunne hva jeg tenkte.
Jeg kjenner jeg rister nesten nå når jeg tenker tilbake på det. At det finnes mennesker der som sitter der og tolker!!!
Altså tolker andre når andre viser tillit og forteller om sitt liv. Det dem må ha opplevd. Vise sin fuckings sårbarhet. For så sitte noen der på sin høye hest og tolker!!
Hvem FAEN tror du at du er, som sitter der og gir deg selv rett til å tolke andre mennesker når dem viser sin sårbarhet!
Jeg står heller for når noen viser sin sårbarhet og tillit til deg, så skal en være ydmyk først og fremst. Forså lære seg å forstå dem og vite hvordan en skal behandle dem ut i fra hvordan dem har hatt det.
Rett og slett å FORSTÅ hverandre bedre! Ikke for å tolke for faen. Helvete heller- Har vi ikke kommet lenger i snart år 2020!
Vi ALLE er skada på en eller annen måte. Fleste av oss jobber med oss selv for å utvikle oss videre. For å kunne fungere mest mulig selvom vi har opplevd dritt i livet.
Hva med vi heller ønsket å være snill og grei, vise forståelse for hverandre. Enn å sitte der og måle våres ego mot hverandre.
Du bare vær fuckings grei. Smil om noen smiler til deg. Smil uansett og ønsk mennesker rundt deg godt.
Det trengs noen ganger ikke annet, enn bare å vise annen sjel at det går faktisk an å være snill og grei uten at en har noen baktanker rundt.
Azadeh Aslanzadeh Azari