Så hyggelig at akkurat du stakk innom, nå har du sikkert vært nysgjerrig og tenkt hva som skjer nå? haha Håper jeg hvert fall da.. litt spenning er da gøy å skape seg.. :-))
Eller Livet blir det en skaper selv, heter det kanskje..
Men det er nå veldig koselig at du er her nå, jeg gleder meg til å glede deg. Og mens du leser så kan du høre på litt musikk om du har lyst. Denne er så fin, du skjønner en kan ikke tvinge på mennesker å høre en beskjed dem ikke er klar for sies det!
For hver gang jeg hører denne, så føler jeg at jeg hører noe jeg ikke har hørt før. Fantastisk hva!!
Musikk altså, jeg digger musikk jeg..
og jeg digger mennesker som digger musikk :-))
Sist healingen runden jeg hadde var heftig saker, ikke for alle gitt, det ble sendt det en trengte vist. Tusen takk for alle tilbakemeldingene jeg stadig får, jeg blir virkelig glad i hjerte av å lese. Ikke alltid tid til jeg kan svare stort, men jeg leser bare så du vet. <3
Tydeligvis trengte jeg oppvask i første healing runden. Det var vist flere som reagerte på samme måte. Det er jo kjempe bra, jo mer gruff som kommer opp, fram og ut. Jo lettere og bedre blir det for en framover.
Dessuten jeg vet ikke med deg, men jeg føler jeg er stadig menneske i healing prosess. Det er alltid ting som skjer rundt oss, mennesker vi er glad i som går gjennom ting.
Vi selv går noen steg bakover forså med ny mot framover! Tenk det ja, Den livskraften vi har i oss! Den som driver oss fram! Altså Det skal egentlig mye til å drepe våres ånd, den som vokser seg større etter enda en runde i kjelleren!
Sta Stemmen som nekter å gi opp! En trenger å være litt små gal for å kunne overleve i denne verden, men som jeg har skjønt så er vist de aller beste nettopp litt gal. Så jeg får hele nyte denne galskapen med andre heller. Enn å la meg bli krenket, tenker jeg..
Det er nå godt å føle hverandre tenker jeg, selvom ja jeg er bare menneske. Jeg trenger å begynne å tro mer og mer på meg selv, hva jeg er skapt for! Det er ingenting galt i å være humle person å føle seg Humble Holly…
I tillegg være ALT ANNET en er..
Flyvertinne masken ja, jeg kan ikke akkurat si at jeg har bare klart å tenke på meg selv, nei. Men jeg har ikke utslettet meg selv for noen heller. Tvert imot har jeg kost meg på godt og vondt. Jeg har stått i min greie. Men ja MYE bedre i år enn noen gang før.
Men jeg er da Healer, så jeg har jo egentlig nesten aldri fri uansett. Jeg trenger å være streng med meg selv for å ikke gripe inn, uten å bli bedt om det engang..
Jo mer jeg går inn i meg selv, jo mer blir jeg kjent med meg selv. Jo mer skjønner jeg hvor merkelig skrue jeg er noen ganger, men ja jeg har nok masse greier egentlig! Men det er egentlig bra å ha endel greier. En trenger å ha grenser og slikt for å kunne ta vare på sin egen sjel!
Til å kunne være menneske i utvikling, til å kunne være endel av dette samfunnet uten å miste helt grepe.
For meg er det viktig å ha endel greier, jeg synes det er deilig. Men ja lurer på hvordan det er egentlig å bo sammen med meg.. Jeg har aldri gitt meg selv tid til å komme hit jeg er nå. Altså være så pass lenge uten noe hudkontakt engang. Leve i sølibat i 10 måneder nå. Det er lengste gangen i historien for min del. Det er Mange måneder siden jeg slo min egen rekord! Uff da.. ler og ler..
Men ja det har lært meg mye om meg selv da, på godt og vondt.
Men ja du kan si jeg har hatt noen tøffe dager gitt. Mandag var det virkelig blåmandag. Jeg var usikker på nok engang om jeg ville overleve den natta. Men heldigvis sovnet jeg fort. Satt på frekvens angst/anfall meditasjon og havnet bokstavelig talt i koma.
Jeg var ganske så tom, jeg hadde jobbet hardt hele sist uke. Ga mine sist rest med å gjøre gårds jobb. Siste dråpen var egentlig en fille ting Instragram greie. Dermed var det rett ned i kjelleren og jeg ble der til jeg følte meg normal igjen.
Jeg er evig takknemlig at jeg trenger “kun” å fokusere på “meg selv”, jeg har barnefri da, men ikke fri fra å være healer gitt. Der har jeg aldri fri, det føles nesten som 24/7 jobb egentlig noen ganger.
Det å gi seg selv lov til å være sensitiv, til å ri på bølger av følelser som kommer og går, uten å trenge ta hensyn til, andre sin usikkerhet på seg, er alfa og omega for oss som er introvert og empath i tillegg til alt annet.
Det å ha egen trygg sone der en gir slipp på alle sine vegger, uten å trenge å være noe annet enn seg selv.
Det er gullverdi!! Det å kunne være der litt og gi seg selv lov å føle og gå gjennom følelseregistere sitt. Det er ri seg i stormen av følelser for så dra seg selv opp og ut igjen. Det trengs enorm styrke egentlig. Å dra seg selv ut igjen i fra mørke stunder.
Så klapp klapp til oss alle som har slike stunder inni mellom alt som er uten å diskutere det med noen.. <3
Men ja jeg kan bare være ærlig og innrømme at jeg har kjempe behov for kroppskontakt, uten kroppskontakt så visner jeg bort. Jeg blir mindre og mindre meg selv. Jeg legger på meg, føler meg ulykkelig. Så jeg har stort behov for kroppskontakt, med rette person da så klart. Jeg har slått alle mine rekorder av å ikke ha hatt noe kroppskontakt i så lang tid nå.
Jeg har aldri vært så lenge uten kroppskontakt, så jeg kjenner at det begynner å gå på helsen løs. Det er ikke bra rett og slett. Ikke at det har ikke vært noe mulighet til det. Langt der i fra, men jeg er kresen kvinne blitt med årene gitt.
Dessuten så kan jeg ikke gå rundt og klemme på folk jeg kjenner god energi med og ellers ikke vet noen ting av dem. Det hadde da tatt seg ut. haha
Men ja herregud nå har det blitt kjempe greie for meg, altså klem og kos er mer savn enn sex. Men jeezez dette ble veldig personlig, så vi bare later som jeg skrev ikke dette.. jaja
Men nå begynner å bli veldig krise, jeg vet ikke om jeg kommer til å takle dette noe stort mer for å være helt ærlig. Det er snart 1 år siden sist.. Men samtidig, så kjenner jeg at jeg trenger ikke å gå i kjelleren av den grunn.
Det er jo egentlig nå livet begynner, eller hva? Jeg tenker jeg har hørt den som venter, venter nok ikke forgjeves. Så jeg tar det som godt tegn at jeg har trengt å vente så lenge.
Men ja likevel er det godt da å være alene og få gråtet ut uten måtte høre at det er noe galt med en for en har følelser. All tårer her er velkommen hos meg. Eller nesten all tårer!
Altså jeg har null sympati for krokodille tårer. Og jeg vet når noen serverer dem, men ekte følelser og tårer. Det er alltid velkommen hos meg. Ikke at jeg alltid tar rundt deg og gir deg klem med engang du åpner deg opp.
Ikke for jeg ikke bryr meg, men noe skjer når vi griper inn og klemmer den som har endelig klart å åpne seg opp og tårer kommer fram. Ingen voksne dør av å ikke bli trøstet når dem gråter. Så det er viktig å ikke gripe inn med engang heller når noen gråter.
Heller vente på invitasjon før en går hen og trøster. Men om du serverer krokodille tårer til meg, ikke bli paff om jeg oppfører meg kald og ikke går med på dine tårer. Det er ikke vondt ment, men jeg trøster ikke slikt bullshit.
Du skjønner en eller annen har servert meg slike tårer og brukt det mot meg så mye at jeg ikke trodde på dem. Det handler ikke om tro på en. Det handler om hvorfor skal jeg kaste bort min energi på løgn?
Det er ikke mening å være hard og ikke dulle med mennesker når dem føler for å trenge det. Men om en trenger trøst så kan en heller si det som det er. Enn å presse fram krokodille tårer.
For min del gråter jeg av alt mulig, glad tårer, rørt tårer, triste tårer, sorg tårer ja alt mulig rart tårer egentlig. Det er det som har holdt hjerte mitt ungt, tenker jeg da. Å gi seg selv lov til å føle og våge å kjenne på sine tårer.
Ego tårer er verste tårene har jeg erfart. Det er helt annen type smerte gitt. Men så nødvendig gitt, til å med ansikte hovner opp, øyene hovner opp. En ser rett og slett merkelig ut i ansiktet etter en slik ego trip runde tårer.
Mens sjels tårer. De tårene som kommer langt dypt i fra sjelen, dem gjør øyene blank, dem gjør ansikt ung. Dem gjør at en ser faktisk vakker og ung ut. Jeg har gråter mye sjelsiårer i mitt liv gitt. Det er nå sikkert og vist.
Det er tid for velsignelser. Det er tid for glede. Så jeg kjenner jeg begynner å bli mer og mer klar til å Kjærlighet frekvens healing.
Du skjønner, det er ikke så at det skal være så forpult jævlig intens hele tiden, bare for en er tvillingsjel. Om så hadde det vært karmic shit igjen. Men ja det er mening med tvillingsjeler skal møtes og det skal intenst i begynnelsen.
Men det er bare for dem skal kjenne hverandre igjen, hvor intens det skal være i ettertid. Bestemmer tvillingene helt selv.
Om dem vil gå rundt i sirkel, uten å ønske om å bli healed. Eller om dem ønsker å gi slipp og komme seg videre.
Jo mer dem gir slipp, jo mer glede dem kjenner i magen og sjelen, jo nærmere er dem Union har jeg forstått slik.
Så det er ikke vits i å presse på seg god følelser som ikke er til stede. En kan heller ikke legge skjul på gode følelser som dukker opp i magen.
Jeg tar på meg Modighet-kappen min, og går for Kjærlighet jeg nok engang. En trenger vel å være smågal i denne verden for å kunne overleve. Jeg har hørt de beste er det så. Så jeg sover godt om nettene…
Og du fantastiske sjel, lag deg selv deilig tid framover. Og nyt disse dagene nå, det er så mye spennende og godt vi har i vente.
Om en ikke går rundt og tuller med seg selv og la hodet ta helt overhånd da så klart. Men slå av topplokket litt og bare gå for hjerte. Så får en se hva som skjer er viktigst.
Deilige deilige gode menneske. Vær nå god med deg selv, det finnes bare en av deg. Tenk at hvor mange før deg måtte måtte bli til, for at akkurat du skal bli til. her og nå, i denne hellig tiden.
Det er fantastisk bare det, ikke sant!! :-)) Vi er nå Velsignet hele gjengen. <3
Livet altså, det føles godt å leve. Føler du gleden du og? Eller lar du tankene dine krøller det til litt for deg? Om så, si stort Fuck it og legg det i “fuck it budget..” 😉
Du, jeg er så glad i akkurat deg.. <3 Take Care <3
… Tuddelidu …
Azadeh Aslanzadeh Azari