Jeg har vel gullkort i å tilgi og forstå dem jeg bryr meg om og er glad i. Jeg har tilgitt så mye i mitt liv. Noe du aldri kan tenke deg har jeg også tilgitt.
Å tilgi seg selv og andre er første steget til å kunne åpne opp hjerte sitt for å gå den veien som jeg er i nå..
Å tilgi er ikke lett alltid, det trengs mye tilgivelse noen ganger, jeg har en x jeg tilga nesten hver kveld og hver morgen ønsket jeg ham bli påkjørt av en lastebil. Men så en dag bare helt ute av det blå, så ønsket jeg ham ikke vondt mer. Jeg tenker han får som fortjent uansett. Så jeg sendte ham healing og sa stort fuck you og har ikke tenkt noe mer over ham.
Men å tilgi noen som driver og har masse greier med mange samtidig som han driver og finner tilbake til sin x. Nei vet du hva, der går en grense på hvor blåøyd en skal være.
Så jeg sitter her og tenker, hva som gjør at noen har så stort behov til å ha så mange på hold? Er det ego behov en har? Eller er det bare en har det i seg?
Vil de personene noen gang vokse det i fra seg? Altså når en er godt voksen så burde jo en vist og tenkt bedre tenker jeg da.
Men igjen det får bli deres karma, jeg tenker om en går rundt og “lurer” så mange. Så kan en faktisk risikere å sitte der tilslutt helt alene. Eller skyte av seg halve hodet gitt.
For en gang blir en avslørt. Fordufte vekk og leke struts vil jo ikke hjelpe på heller. En kan ikke bare leke med andre sine følelser som om dem ikke betyr noe!
Det er ikke riktig, det er faktisk ganske så barnslig, noe en skulle ha vært ferdig med i ungdomstiden. Og ikke minst det er langt oppi raua 3D oppførsel.
Jeg er skuffa og ganske så målløs egentlig overfor meg selv så klart. At jeg har kjent til slike mennesker. Ikke mange, men ett par er mer enn nok.
Det er rart altså at mennesker kan være så korttenkte mot hverandre. Hva skjedde med å være snill og grei? Bare for du er kjekk og fin se på, så betyr det ikke at du er verdens navle og du kan bare leke med andre sine følelser.
Greit nok de aller fleste av dem er unge nydelige damer. Men herregud, stakkar nettopp dem. Sitte der og holde livet sitt på vent for en som bare leker.
Jeg er heldigvis godt voksen og kan bare si fuck you og dra min vei når jeg er vitne til slikt.
Når jeg har overlevd etter Glenn så kan jeg overleve hva som helst føler jeg nå. Det var hjertesorg fra annen verden.
Finnes det håp for slike mennesker? Vil dem alltid være så? Kommer dem aldri til å være fornøyd? Eller bare ute etter å prøve det som er nytt og Spennede resten av sin tid?
Stakkars jenter som er sammen med en slik en tenker jeg, hvor mye veier hun nå? Hvordan er selvtilliten hennes stakkars.
Jeg kan jo bare si at Glenn var slik. Han kunne glane og behandle meg som luft når det var andre damer i nærheten.
Jeg følte meg aldri god nok, aldri fin nok, aldri bra nok. For han kunne til å med legge an på mine venner rett foran meg. Han var jo asshole fra annen verden når det kom til kvinner. Han var en hund rett og slett.
Men etter to år tok jeg igjen, følte meg som dronning og han forlot meg ikke ett sekund den kvelden. Det var nå morsom kveld husker jeg…
Det er verste tingen jeg vet når menn glaner på meg når dem har dame som går ved siden av seg. Denne følelsen har vokst så klart mer etter jeg var sammen med Glenn. Jeg smiler ekstra til damene deres og sender det styggeste blikket jeg kan til disse mennene.
Det er lov å se, jeg sier ikke det ikke er lov. Det er lov å være hyggelig med andre selv en er i forhold. Jeg sier heller ikke at det er ikke lov. Det er noe annet.
Men å oppføre seg som en løs hund er noe helt annet. Dessuten jeg er lei av uærlige forhold. Guttunger, jeg er jo barnlig selv, men jeg går ikke rundt og glaner på andre sine menn som om jeg har aldri sett mennesker før.
Ikke har jeg behov for å ha så mange menn som skal like meg heller. Dessuten så er jeg vant med å bli misforstått og likt vel for godt opp gjennom årene at det gjør noe med en. En tar ikke alle like seriøst heller mer, når en får høre mye om jeg er kvinnen i deres liv uten å kjenne meg engang.
Jeg ønsker meg en våken mann, en som vet hva han har og hva han kan miste. En som ser alle mine sider og likevel tenker at jeg er kvinnen i hans liv. En som ikke ønsker å oppdra meg. Men heller vokse med meg.
En som har orden på følelsene sine. Altså at en er emosjonell tilgjengelig. Ikke bare alt er bare bra opplegg. Men heller gått inn og tatt drittjobbene som har skapt seg selv og kan vise sine følelser lett. Alt sammen og ikke bare smil og sinne.
Livet altså, jeg begynner endelig etter 9 måneder snart kjenne meg mer og mer fri.
Det er rart å tenke på sitt liv og alle de rare valgene en har tatt opp gjennom tiden.
Vi alle har vel tatt merkelig valg noen ganger, jeg sier ikke at jeg er feilfri. Ingen er feilfri. Ingen er perfekt!
Jeg har tatt så mange rare valg når det kommer til menn siste 20 år. Så jeg har ønske om de neste 20 år skal jeg ta bedre valg. Men igjen en vet jo aldri hvordan andre er før en har vært sammen med dem en stund.
Forelskelse tiden er jo bare rosabriller og den andre kan jo aldri gjør noe galt. Men så sprekker jo ballongen, og alt mulig rart dukker opp.
Kjærlighet er mer enn forelskelse gitt, men ja jeg ønsker likevel at jeg og min neste skal gi hverandre mange grunner til å forelske oss i hverandre mange ganger i livet framover sammen. Elske hverandre dypt og ærlig!
Jeg Elsker å elske. Jeg lever for kjærlighet. Jeg tenker neste mann jeg ønsker å dele min energi med, må være en våken mann som vet hva han vil. Aldri gjør meg usikker for han har så masse greier med så mange. Eller være uærlig og ikke si til meg ting som det er.
Jeg er lei av uærlighet og halvsannheter. Det er rart egentlig, jeg klarer ikke å lyve. Om jeg tar en spansk en så får jeg så dårlig samvitighet at jeg sier i fra med engang nesten at jeg tok en spansk en. Rart at jeg har tilgitt uærlighet i disse 20 år av alle mine menn.
Jeg har brukt opp mine tilgivelsekort når det kommer til 3D oppførsel.
Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å tilgi min neste mann for noe som helst. Nei det er ikke det jeg sier. Jeg sier at jeg har endelig skjønt min verdi! Jeg aksepterer ikke så mye som jeg gjorde før.
Egentlig jeg aksepterer ingenting av det jeg har akseptert tidligere i mine forhold.
Lista mi er kort egentlig, Kjærlighet, frihet, samhold, ærlighet, tillit, prat, team, stillhet, lek og moro, masse deilig sex og haug kos og klemmer. Og ikke minst emosjonellt tilgjengelig!
Jeg ønsker ikke å kysse flere frosker gitt.. Jeg ønsker meg mer, oppleve den Kjærligheten jeg har alltid hatt ønske om å oppleve. Det ønsker jeg meg.
Men helt ærlig i dag, ser jeg på huset mitt. Det begynner å bli så koselig her, det er rett og slett nydelig å gjøre akkurat det en har lyst til. Møblere slik en har lyst til. Så akkurat i dag har jeg ikke lyst på en mann engang. Ønsker jeg å bytte bort freden min mot noe som bør energien være ganske så spesiell!
Dessuten tenker jeg, kjærligheten mellom oss to trenger å være sterk for jeg skal ønske å dele min fred med deg. Ellers er det ikke verdt det.
Fred i sjelen, fred i hodet, fred i hjerte, nei vet du hva. Jeg bytter den ikke bort mot hvem og hva som helst lenger! Energien vår sammen må være såpass heftig at jeg skal ønske å dele min fred med deg.
Når ei kvinne klarer seg selv så finner hun ofte ut at hun trenger faktisk ikke andre. Hun klarer seg helt fint selv. Men ja det kan så klart bli ensomt til tider.
Men det er bedre å være ensom alene, enn å føle seg ensom og alene i forhold har jeg også funnet ut.
Så til neste gang, du som går rundt og leker at du er fjortis i alder av over 30! Så fucking turn off! Voks opp og bli den personen du er ment for å være! Det er flaut å være vitne til slikt!! Ta deg en bolle og ta deg sammen!
Om du skal komme i nærheten av meg, så trenger du å pakke vekk den 3D greia di asså. Jeg går ikke i nærheten av 3D mennesker uten ønske om å forandre på sin vibrasjon! Viberer høyere eller spark i rumpa rett ut!
Azadeh Aslanzadeh Azari