Er det alle årene vi har bak skolebenken som definerer oss som menneske?
Er det all penger og status vi har klart å opp arbeide oss?
Eller er det hvor mye vi har av alt, som sier noe om hvem vi er som menneske?
Eller handler bare alt om hvor mange mennesker vi rører ved på denne reisen? Hvor mange vi kan være der for? Hvor mange vi kan elske? Hvor mange vi kan hjelpe?
Eller hva er det som driver oss egentlig fram? Før var det overleve for maten. Vi som er heldig og bor her på denne siden av jordkloden, vi er velsignet med nok mat og haug av valg!
Så hva er det som definerer oss da som menneske? Hva er det som driver oss fram, er det håp og kjærlighet? Eller makt, status og penger?
Hva som gjør mennesker faller for hverandre og faller i fra hverandre?
Er det likheter som tiltrekker oss, for så ulikheter som skiller oss ad? Er det ting vi ikke kan sette ord på? Eller er det savn? Eller er det bare at vi mister håp og troen som gjør at vi velger å gå i fra?
Hva som gjør at vi ønsker å bli? Er det å føle seg å bli sett? Føle at en blir hørt?
-Jeg er ikke tankeleser er du, kanskje?
Hva betyr det å være menneske? Betyr det evig kamp om å passe inn i ett samfunn i en slags A4 ark boks, der vi alle skal ha 2,5 barn, volvo og hund. Lykkelig gift så klart på bildet.
Men den realiteten vi bor i nå, er det virkelig så? Vi kjenner jo alle noen som smiler ekstra på bilder, jeg har til å med vært der selv gitt, ingen rette rau selv til å dømme noen!
Så å være menneske, å finne sin greie det en brenner for. For så finne mot til å holde på med det. I denne livs reisen nå. Der alle vet best hvordan en annen skal leve! Det å ha mot til å bare våge å vise seg fram.
Jeg ønsker å tiltrekke meg mennesker som forstår. Om ikke forstår like mye som meg, så gjør det ingenting.
Bare dem forstår dypt ellers..
Noen jeg kan stille rare spørsmål til, og få noen rare spørsmål tilbake. Snakke om alt mulig mellom himmel og jord. Egentlig savner jeg å prate med en dyp sjel..
Finnes du der? Du som har sjel? Du som føler og snakker? Du som hører mer på musikk enn støy på tven? Du som tenker dypt og likevel tar livet litt leken?
Du som er fri-tenkeren, du som ønsker noe annet enn “vær pen, sitt stille, kvinne* Du som er superhelt i ditt liv, du som vil være min superhelt, og jeg kan være din superheltinne! Hører du min musikk? Hvordan høres din musikk ut?
Finnes du? Er du der på virkelig? Eller er fisken i meg som har drømt seg bort nok engang i sin fantastiverden?
Nei hva er det som driver mennesker fram nå for tiden? Hva som gjør at du ønsker å stå opp til ny dag? Hva er det du ser fram til å stå opp til?
Hva er det som gjør at hjerte ditt banker ekstra hardt?
Hvem/Hva er det du tenker på når du står opp?
Hva med når du skal legge deg til å sove?
Hva er det som driver deg fram i livet? Hva er det du ønsker mer av i ditt liv?
Hva mer ønsker du deg framover?
Så hvis det er ikke kjærlighet som kan drive en fram…
Hva kan drive ett menneske fram da? Finnes det annet enn Håp og Kjærlighet?
Nei jeg vet ikke.. Alt handler om energi egentlig. Energi, det så lenge siden sist. Så jeg husker ikke engang hvordan det føltes..
Det finnes mange nydelige mennesker der ute, det kommer aldri til å være to av meg det er nå sikkert. Det kommer aldri til å være to av deg, det er også helt klart. Vi er alle Unik!
Men jeg tenker når alt har skjedd i stillhet… hvordan det vil bli med nærhet og haug gjødsel. Ja tenk gid om det hadde vært mulig..
Måtte vi alle være velsignet. Måtte vi alle være velsignet med overflod framover med alt som er,
Måtte vi være Kjærlighet. Måtte vi kjenne tillit. Måtte vi Elske den vi er. Måtte vi være tålmodig med oss selv og hverandre.
Måtte vi huske hvor vi har vært, alltid tilgi, alltid se framover. Måtte vi alle alltid ha håp i vårt hjerte. Måtte vi våge å ta sjanser! Måtte vi alltid gå for det hjerte vårt forteller oss å gjøre!
Til neste gang, Vær i Fred…
I mellom tiden dance for peace.