Jeg ser bare fordeler

Jeg ser bare godt i det jeg, å være for seg selv og ikke blande seg inn i mengden. Jeg klarer ikke å finne meg hjemme i mengden. Jeg blir stresset, det blir intens for meg. Jeg var ikke slik før. Som jeg har skrevet tidligere. Jeg har blitt slik med årene. Jo mer jeg har våknet, jo mer har jeg isolert meg fra om verden.

Jeg ser ingenting galt i det. Å reflektere over livets under. Se mening med alt en ser ute i naturen. Dyrene med sine budskap. Jeg ser bare fordeler med å sette pris på naturen og roen, stillheten. Jeg ser bare godt i det å være i ett med det som er. Enn å bry meg om hvordan andre lever.

Jeg er raus, jeg er virkelig forståelsefull. Jeg har så mange forskjellige bekjentskap med så mange forskjellige bakgrunn. Ikke engang dømmer jeg noen av dem for deres måte å leve på. Tvert i mot så velsigner jeg dem uansett hva som er. Vi er alle forskjellige.

Men hva som gjør at mennesker ønsker å forandre på personer som meg? Hva som gjør at dem tror deres måte er eneste riktige?
Mens min måte er feil?

 Jeg har opplevd så mye til å bare være 40 år. Jeg har opplevd mer enn hva som er normalt å oppleve. Sjelen min er gammel sjel. Den har sett mye fra før. Den har opplevd mye fra før. Den trenger fred for å fungere optimalt.

Jeg ser ingenting galt i det og ikke være rundt så mange mennesker hele tiden, for å snakke om ting som ikke betyr noe for meg.

Jeg har i så mange år måtte forsvare min livstil, heldigvis er det mange som ønsker å leve slikt nå enn før. Men nå er jeg lei, lei av å forklare meg. Jeg er sensitiv sjel, jeg tåler ikke alltid like mye. Hver fall ikke etter fysisk smerter. Jeg har fantastisk immunforsvar. Jeg blir svært sjeldent syk.

Jeg spiser og drikker så riktig jeg kan alt etter når kroppen min vil det. Jeg er ikke perfekt, jeg har aldri påstått jeg er perfekt, det finnes ikke en eneste perfekt person i denne verden. Det har aldri eksistert en perfekt menneske. Og det som gjør oss unik og nydelig. For det er derfor vi er her. Vi er her for å observere og lære, ta med oss det vi har lært videre. jeg har mine guilty pleasures akkurat som alle andre. Men det meste med måte. Kunne helst være uten røyken. Jobber med saken da…

Jeg ønsker å være rundt mennesker som jeg finner roen hos. Jeg ønsker å være den jeg er. Akkurat som du er som du er. I dag har det vært intens for meg. Jeg fant ikke roen, det ble for mye bråk, for mye mennesker. Dessuten hadde jeg en nedtur på morgen. Det er ikke godt å feire noe merkedager uten alle barna sine rundt seg. Men karma er nå nydelig ting har jeg lært i livet. Jeg tenker så lenge jeg vet i mitt hjerte hva og hvem jeg er. Så tar livet av seg det andre påstår om meg.

Men så har jeg også lært, om jeg ikke hadde hatt noe hatere, så hadde jeg virkelig gjort noe feil her i livet. Jeg er ikke her for å bli likt eller beundret. Jeg er her for å komme med ett budskap. Og noen ganger tenker jeg. Er det i hele tatt vitsen. Vitsen å vise kjærlighet. Når kjærlighet og ærlighet blir sett på som noe mistenksomt, mens alt annet er normalen.
Da velger jeg heller å være “unormal” mens jeg holder meg her i skogen min. Og finner håp i mine spirit animals og alt annet.

Denne fullmånen er virkelig intens kjenner jeg. Så kanskje jeg skulle ha sendt nabovarsel. “Det er FullMåne, Huldra i bygda tar muligens litt av igjen”

Måtte du alltid finne håp, kjærlighet der du vandrer. Måtte du være velsignet med alt du trenger og vel så det. Måtte du finne din livsstil og holde deg til det selvom du finner motgang og blir latterligjort av mange. Måtte du være beskyttet og finne ro, peace of mind og glede hvor enn du er. Måtte du finne likesinnede mennesker å vandre med.

For min del ønsker jeg bare å være i fred, være rundt mennesker som ønsker fred, og ikke minst la andre være i fred.