Altså som sagt alt begynner med seg selv har jeg lært, derfor skriver mye i jeg form. Enn å gi ansvaret til han “man” vi stadig snakker om. Hvem er denne “mannen” egentlig? Jeg skrev og snakket mye om han jeg også tidligere, når jeg leser tilbake til mine blogg innlegg i 2015. Så det er nå godt å være i stadig utvikling tenker jeg og ta ansvar for seg selv. Selvom jeg stadig catcher meg selv i å bruke ordet “En” da, istedenfor denne “man”.
Uansett hvor var jeg hen, jo å være ærlig med meg selv. Altså her sitter jeg ute i skogen min, har hatt samme sang på repeat. Har ute kontor, med nydelig sol. Fuglene har omringet meg, observert meg og synger. Jeg har gråtet og vært glad om hverandre. Altså de dagene jeg føler jeg gir meg selv lov til å kunne være fulstendig i min egen følelseverden, er disse dagene jenta mi er hos Pappa Hilmar. Det er disse dagene jeg kan reflektere over meg selv og hverdagen min. Det å kunne bare være tilstede i seg selv uten å trenge å tenke annet enn seg selv. Det er gullverdt disse små øyeblikkene. Det å kunne bare være i ett med seg selv.
Hjernen min har prøvd å lure meg så klart, jeg valgte da å vaske hele baderommet overalt utenom taket da.
Enn å la hjernen tulle med meg helt. Jeg fikk liten smugtitt på meg selv, jeg så ikke ut som meg selv gitt. Jeg valgte å si. Jeg er Vakker, jeg er nydelig. Snudde meg brått vekk. Etter en liten tid så meg selv i speilet igjen, der var jeg faktisk plutselig ganske så sexy og vakker. Haha helt utrolig hvordan hjernen vår fungerer. Tunge tanker tynger vårt ansikt. Tunge tanker gir virkelig preg på kroppen vår og vårt sjel. Det å kunne bare akseptere en shitty day for det, det er. Og la seg selv ri på bølgen av følelser hva dem vil fortelle meg. Det kan bli heavy å sitte med dem og høre hva dem vil fortelle meg noen ganger.
Å være totalt ærlig med seg selv. Hva er det som gjør at jeg føler det jeg føler her og nå? Er den følelsen jeg føler nå noe jeg har opplevd før? Eller er det noe annet jeg ikke klarer å sette ord på?
Gi meg selv lov til å sette ord på nettopp følelsene og la dem komme i den formen dem vil komme. Gi meg selv lov til å bare være menneske. Gi meg selv rom til å være her og nå. Gi meg selv rom til å si og ønske meg selv gode ting, Beste ting som Er!
Gi meg selv lov til å føle mer enn hva andre måte føle og sense. Samtidig huske jeg trenger all kjærligheten jeg gir frivillig rundt meg, jeg trenger den mer enn noe annet til meg selv først.
Bli bevist på pusten min, bli bevist på her og nå og gjøre akkurat det jeg har lyst til..
En stoooor bamse klem til meg selv.. Tar på meg mine *Flyvertinne maske* og duller med meg selv alt jeg kan i dag og skal hvert fall i dag lage meg selv en deilig dag.